Odd Roger Enoksen (Sp): Norske skjelloppdrettere har årlig store kostnader med gifttesting. De må betale en fast pris uansett hva testen viser og uavhengig av om de får levere. I land man konkurrerer mot er denne kostnaden ofte dekket av myndighetene, eller blir regnet som fast prosent av omsetningen. Norske oppdrettere har derfor en vesentlig konkurranseulempe sammenlignet med andre oppdrettsnasjoner.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at skjellnæringen i Norge kommer ned på samme kostnadsnivå som de land man konkurrerer med?
Begrunnelse
Havbruksnæringen er regnet for å ha stort potensial for fremtidig verdiskaping langs kysten vår. Skjell er en av de arter Norge har en økende produksjon på, men som det fremdeles er knyttet store utfordringer til. I Norge er det Veterinærhøgskolen i Oslo og mattilsynet i Trondheim som utfører selve giftanalysene. Trondheim skal yte service til fylkene fra Møre og Romsdal og nordover, mens Veterinærhøgskolen yter tjenester til resten av landet. Prisen for å undersøke giftinnholdet i skjel er fast. For undersøking av alle giftkompleksene ligger prisen mellom 1 200 kr + moms (= l 500 kr) og l 450 kr + moms (= 1 825 kr) avhengig av hvor mye forarbeid dyrkeren selv gjør før prøven blir sendt. Det er nokså vanlig at de lokale Mattilsynene utfører dette forarbeidet (mot betaling). I tillegg kommer porto som fort kommer opp i 200-300 kr pr. sending. I tillegg til analyse av giftinnholdet i skjel, er dyrkerne pålagte å følge opp med algetellinger. Disse koster 600 kr og blir utført av frittstående konsulenter eller akkrediterte laboratorium.
I haustingssesongen (som kan vare største deler av året) tak man disse en gang i uken. Dyrkerne skal også ta bakteriologiske prøver flere ganger i året. I SAMS-prosjektet i Sogn og Fjordane ble de totale kostnadene ved pålagte prøver kalkulert til 4 500 pr. høstingsløyve. Dette gjelder da for 14 dager i sommersesongen og noe lengre om vinteren. I konkurrerende land som Canada og Irland vert giftkontrollen betalt av styresmaktene. I Danmark utgjør kostnadene ved gift en viss prosentdel av omsettingen. Dette gjør risikoen til skjelloppdretterne mindre. Dette gir de norske oppdrettere en vesentlig konkurranseulempe sammenlignet med andre oppdrettsnasjoner.