Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:633 (2004-2005)
Innlevert: 17.03.2005
Sendt: 18.03.2005
Besvart: 31.03.2005 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Hva er kostnadene ved å holde de fremskutte lagrene i drift i Norge, og hvordan vurderer forsvarsministeren nytten av disse lagrene for Norges forsvarsevne i dag?

Begrunnelse

Betydelige mengder amerikanske våpen og forsvarsmateriell har vært lagret på norsk jord. Opprinnelig skulle materiellet kun brukes ved behov i Norge, men i 1995 ble det åpnet for at USAs militære kunne hente ut materiell herfra til bruk hvor som helst i verden, men uten at det gis informasjon om hva det skal brukes til og hvor. Årlig blir det brukt 17,5 millioner amerikanske dollar på lagrene. Disse kostnadene deler Norge og USA mellom seg, til tross for at lagrene synes å ha liten relevans for det norske forsvaret og i den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Som en del av det allierte forsvarssamarbeidet i NATO er bilaterale forsterkningsavtaler fortsatt av stor sikkerhets- og forsvarspolitisk betydning for Norge, og et viktig ledd i det strategiske partnerskapet med USA. Fremskutt lagring av amerikansk materiell gjør det mulig for amerikanske styrker å trene og øve i Norge. På Øvelse Battle Griffin 05, som ble gjennomført tidligere i år, ble nettopp uttak og bruk av materiellet øvet.
Avtalen for NALMEB innebærer en kostnadsdeling, hvor Norge dekker 50 pst. For 2005 utgjør Norges andel ca. 67 mill. NOK, som innbefatter driftsutgifter, herunder lønn og vedlikehold av materiell og eiendom, bygg og anlegg. Den norske delen av programmet omfatter i dag 72 stillinger, alle besatt av nordmenn.
Forsvarskomiteens flertall understrekte i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005) at det er i Norges interesse at de fremskutte lagrene opprettholdes og videreutvikles. Det er en vurdering jeg slutter meg til.