Begrunnelse

Unge uføre, som trenger betydelig hjelp i hverdagen, får ofte innvilget forhøyet hjelpestønad. Når de bor hjemme, dekker denne stønaden alene eller sammen med omsorgslønn, noe av mors og pårørendes særskilte hjelp og innsats.
I et par tilfeller har vi fått opplyst at når ungdommen fyller 18 år, så faller den forhøyede hjelpestønaden bort. Dette skjer selv om hjelpebehovet er likt både før og etter 18-årsdagen. Kommunene er ikke alltid villige til å øke omsorgslønn fordi en trygdeytelse faller bort. Det er dessuten merkelig at en instans anser at hjelpebehov er mindre, mens kommunen skal legge til grunn at hjelpebehovet er like stort. Familien og den unge uføre får samlet en vanskeligere økonomisk situasjon. Dette rettes så opp igjen, ved fylte 19 år, når de unge får innvilget attføringsstønad. Hjelpebehovet er like stort eller mer krevende i en ny attføringssituasjon enn i en kjent skolesituasjon. Familien klarer seg dog økonomisk, når underhold av ungdommen blir dekket av attføringsstønaden. Det er altså bare ett mellomliggende år, som synes å være et "hull" i reglene eller fremkomme ved praktisering av disse. Det er viktig at avslutning av videregående skole og overgang til yrkesrettet utdanning eller arbeid blir vellykket. Unge uføre uten fullført utdanning, stiller enda svakere i arbeidsmarkedet. Deres forberedelse til eller start på yrkeslivet bør ikke hindres av at vante hjelpere, må finne annet arbeid for å sikre familieøkonomien. I en så viktig livsfase for ungdommen, må ikke den økonomiske tryggheten og helt nødvendig praktisk hjelp falle bort ett år.