Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:609 (2004-2005) Innlevert: 11.03.2005 Sendt: 14.03.2005 Besvart: 22.03.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide
Lena Jensen (SV): Det er uklarhet rundt de beste måtene å samle inn og behandle organisk avfall på og det er forskjeller i hvordan kommuner og avfallsselskap forholder seg til teknologi og metoder. Dette og varierende regelverk og forskrifter gir uklarhet om hva som er optimalt med av hensyn til økonomi, miljø og ressursutnyttelse. Vil miljøvernministeren sørge for rådgivning og regelverk som sikrer optimal effekt på økonomi, miljø og ressursutnyttelse ved valg av kommunale systemer for behandling av våtorganisk avfall?
Knut Arild Hareide: Våtorganisk avfall er en av de mest forurensende avfallstypene i det ordinære avfallssystemet. Deponering av slikt avfall forårsaker utslipp av klimagassen metan, utslipp av næringssalter gjennom sigevann og nærmiljøproblemer som for eksempel lukt. Som et tiltak mot slike utslipp innførte Miljøverndepartementet våren 2002 et forbud mot deponering av våtorganisk avfall, jf. avfallsforskriften kap. 9 om deponering av avfall. I særlige tilfeller kan det imidlertid gis unntak fra forbudet. Som en oppfølging av forbudet har departementet sett behov for å styrke tilsynet med at forbudet faktisk etterleves. Dette er noe jeg derfor vil be Statens forurensningstilsyn om å følge opp, slik at vi kan oppnå en mest mulig enhetlig praksis i hele landet.Avfallspolitikken er for øvrig lagt opp slik at sentrale myndigheter setter de overordnede rammebetingelser, mens kommuner og næringslivet har stor handlefrihet i valg av løsninger lokalt. Ønsket om å gi næringslivet handlefrihet i valg av løsninger for eget avfall var også et av hensynene bak endringen av avfallsdefinisjonene i forurensningsloven. I forbindelse med denne lovendringen ba Stortinget om at det ble vurdert å gi kommunene anledning til å bestemme tvungen kommunal renovasjon for behandling av våtorganisk avfall. Miljøverndepartementet delegerte derfor myndighet til enkelte kommuner om å videreføre særskilt regulering av våtorganisk avfall fra næringslivet. Denne myndigheten ble gitt frem til 1. juli 2006. Det finnes en rekke muligheter for behandling av våtorganisk avfall, og det pågår en stadig utvikling av hensiktsmessige måter å utnytte dette avfallet på. Hva som er mest hensiktsmessig varierer blant annet som følge av ulike regionale og lokale forhold, hvordan kommunene har valgt å organisere sine renovasjonstjenester og ikke minst hvilke avsetningsmuligheter som er tilgjengelig. Jeg ser betydningen av at det utvikles stadig flere håndterings- og behandlingsmetoder. På denne måten utvikles nye avsetningsmuligheter som igjen bidrar til å skape et robust marked for utnyttelse av denne ressursen. Som et bidrag i denne utviklingen har Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet i fellesskap finansiert programmet ORIO - organiske restprodukter og ressurser i omløp. Programmets hovedmål er å bidra til en bærekraftig utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall og slam, og samtidig ivareta hensynet til miljø og helse.