Britt Hildeng (A): Mange ureturnerbare asylsøkere som er kastet ut av mottak, fratatt arbeidstillatelse og som står uten inntekt og bolig, synes å få mangelfull hjelp fra sosialkontorene. Således blir verken intensjonene i sosialtjenesteloven eller løftene fra statsminister og sosialminister fulgt opp. Bakgrunnen synes å være ulik tolkning av sosialtjenesteloven §§ 5.1, 5.2 og 4.5.
På hvilken måte vil sosialministeren bidra til at lovens intensjoner blir fulgt opp i praksis.
Begrunnelse
Innstrammingen i asyl- og flyktningpolitikken fra 1. januar 2004 har ført til at mange asylsøkere med endelig avslag kastes ut av mottak, fratas arbeidstillatelse og all økonomisk støtte. Mange av de som utsettes for denne politikken er av ulike årsaker ikke returnerbare, men blir likevel utsatt for den samme politikk som returnerbare asylsøkere. Dette skaper fortvilte og desperate mennesker uten mat, uten bolig noe som også kan resultere i sterke psykiske lidelser, til svart arbeid og til situasjoner som skaper avhengighet som kan utnyttes av kriminelle. Verken enkeltindividet eller samfunnet er tjent med slike tilstander. I forbindelse med at flere livsskjebner ble beskrevet i mediene, uttalte statsministeren at "ingen skal gå sultne og være uten tak over hodet i Norge". Slike synspunkter er også kommet fra sosialministeren og sosialbyråden i Oslo. Også Sosialdepartementet har avklart at alle har rett til nødhjelp fra sosialkontorene. I så måte må sosialtjenestelovens §§ 5.1, 5.2 og 4.5 komme til anvendelse. I brev av 19. desember 2003 fra Sosial- og helsedirektoratet understrekes det at "Samfunnet har imidlertid et generelt ansvar for å yte akutt, livsnødvendig hjelp i en nødssituasjon". Departementet presiserer at dette innebærer at ingen skal sulte eller fryse i hjel, og at sosialtjenesten må yte livsnødvendig hjelp i en akutt krisesituasjon, også til personer uten lovlig opphold. Dette er ikke regulert i loven eller forskriften, men følger av ulovfestede betraktninger om plikt til å hjelpe mennesker i nød. Undertegnede har i det siste hatt mange kontakter med ureturnerbare asylsøkere. Disse kontaktene forteller at mange ikke får en hjelp som forutsatt ovenfor. Det fortelles om like situasjoner som behandles forskjellig fra sosialkontor til sosialkontor. Det er også slik at mange av de ureturnerbare asylsøkerne opplever trakassering og en uverdig behandling av sosialkontorene. Kontakten med flere sosialkontorer forteller også at man der er usikker på hvordan reglene skal forstås og praktiseres. Det synes derfor å være et sterkt behov å få en presisering i form av forskrift eller rundskriv mht. hvordan de aktuelle lovparagrafene i sosialtjenesteloven skal forstås.