Skriftlig spørsmål fra Inge Ryan (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:579 (2004-2005)
Innlevert: 03.03.2005
Sendt: 04.03.2005
Besvart: 10.03.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Inge Ryan (SV)

Spørsmål

Inge Ryan (SV): Kan landbruksministeren gi en detaljert oversikt over alle de ulike støtteordninger som finnes for det norske landbruket og deres størrelse (målt i kroner), og kan landbruksministeren videre vise hvordan de ulike støtteordninger slår ut mht. distriktsprofil og bruksstørrelse?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Representanten spør om en oversikt over alle de ulike støtteordninger som finnes for det norske landbruket og deres størrelse (målt i kroner), og om det kan vises hvordan de ulike støtteordningene slår ut mht. distriktsprofil og bruksstørrelse.
Jeg vil først bemerke at det her er snakk om et svært omfattende spørsmål, og som departementet blant annet bruker mye ressurser på å redegjøre for både i de årlige stortingsproposisjonene om jordbruksoppgjøret og i St.prp. nr. 1. Når det gjelder strukturprofilen i virkemiddelbruken, vil jeg særlig vise til St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Landbruks- og matdepartementet der dette er omtalt som et særskilt tema på sidene 128-133.
Samtlige tilskuddsordninger som ligger under Landbruks- og matdepartementet er vist i Vedlegg 1. Beløpene på de ulike ordningene kan variere en del fra år til år, men alle poster og underposter er redegjort for i de to omtalte proposisjonene.
Spørsmålet om distriktsprofil må fortolkes. I sin videste fortolkning vil det alt vesentlige av virkemidlene i landbrukspolitikken være rettet mot distriktene i den forstand at midlene i vesentlig grad går til de områder av landet der det drives jordbruk. Departementet mener det vil bli for omfattende å vise fordelingen av landbruksstøtten med utgangspunkt i ulike definisjoner av hva som er distrikt. Samtidig vil slike oversikter over pengestrømmer uten noen kopling til måloppnåelse ellers, for eksempel hvor mye som produseres eller hvor mange årsverk som legges ned, gi relativt begrenset informasjon. Departementet har heller ikke forsøkt å beregne for eksempel hvordan skjermingsstøtten fordeler seg. Det er imidlertid grunn til å tro at den er proporsjonal med lokaliseringen av produksjonen, med en viss fordeling av tyngdepunkt på de områder med produksjoner som har høy skjermingsstøtte.
Det finnes også forskningsprosjekter som tar sikte på å belyse disse problemstillingene. Departementet kan for eksempel vise til NILF-rapport 2002 nr. 10 "Landbrukspolitikk og distriktspolitikk - En analyse av den norske landbruksstøtta" av Agnar Hegrenes mfl. Noe av det NILF-rapporten påpeker er at en slik analyse av distriktspolitiske komponenter må måles ut fra en bred tilnærming med kopling mot formål med politikken og de enkelte virkemidler. De har kommet til at virkemidler over jordbruksavtalen der distriktshensyn er eneste målsetting utgjør om lag 1 mrd. kr. Ordninger med flere mål, men der distriktskomponenter kan skilles ut utgjør om lag 1,5-2,0 mrd. kr, mens tiltak som er generelle, men antas å ha distriktspolitiske effekter er beregnet til nærmere 9 mrd kr. Jordbruk er en mer typisk distriktsnæring enn andre næringer med relativt stor næringsstøtte.
Også Østlandsforsking ved Morten Ørbeck har hatt et prosjekt om fordeling av statsbudsjettet.
En del av de landbrukspolitiske virkemidlene er differensiert ut fra det som i landbrukspolitikken defineres som distrikt. Distrikt er i denne sammenheng i stor grad koplet til produksjonskostnader med utgangspunkt i at landbrukspolitikken søker å jevne ut inntektene mellom produsenter i ulike deler av landet. Dette er således en distriktsinndeling som er ulik flere andre definisjoner av distrikt. På den annen side er det i stor grad sånn at de høyeste produksjonskostnadene finnes i Nord-Norge, samt i fjord- og fjellbygdene, så det er et brukbart samsvar mellom denne distriktsdifferensieringen og for eksempel de definisjonene av distrikt som Kommunal- og Regionaldepartementet benytter.

Distriktsdifferensierte ordninger er:Budsjett 2005 ca. tall
"Distriktstilskudd pr. liter melk 420 mill. kroner
"Distriktstilskudd pr. kg kjøtt 525 mill. kroner
"Distriktstilskudd egg 5,4 mill. kroner
"Distrikts og kvalitetstilskudd frukt
bær og grønnsaker 51 mill. kroner
"Frakttilskudd 216 mill. kroner
"Driftstilskudd i melkeproduksjon1 053 mill. kroner
"Areal og kulturlandskapstilskudd3 032 mill. kroner
Herav distriktsdifferensiert 1 100 mill. kroner
"Frakttilskudd til pelsdyrfôrlag 18 mill. kroner
"Tilskudd til veterinærreiser 38 mill. kroner

Flere av disse ordningene er slik at de kommer all bruk til gode, men der satsene er høyere i områder med høye produksjonskostnader. Sånn sett innebærer kulturlandskapstilskuddet til alt jordbruksareal på 200 kr/dekar ingen distriktsdifferensiering, mens tilleggssatsene ut over dette går fra 0 på Jæren opp til 1 200 kr pr. dekar for frukt og bær i Nord-Norge.
I tillegg er det en hel del ordninger som i sin utforming er slik at de i vesentlig grad kommer "distriktsjordbruket" til gode for eksempel fordi de er knyttet til produksjoner eller produksjonsformer som i vesentlig grad er lokalisert i visse områder. Det er for eksempel tilskudd til dyr på utmarksbeite, grunntilskudd geitmelk, dyretilskudd til sau og geit (m.m.), tilskudd til fruktlager, tilskudd til prisnedskriving av korn (reduserer kraftfôrprisen og sikrer kanaliseringspolitikken). Ut over dette er det også utjevning av fraktkostnader innenfor markedsordningene som for eksempel i prisutjevningsordningen for melk.
Det spørres om hvordan de ulike ordningene slår ut med hensyn på struktur og distriktsprofil. Som omtalt ovenfor viser for eksempel St.prp. nr. 66 (2003-2004) "Om jordbruksoppgjøret 2004", både differensieringen av satser med hensyn på struktur og distrikt for de enkelte ordningene.

Vedlegg til svar:

Nr.KappostupuupBenevnelseForvalter
1110070 Tilskudd til drifta av Staur GardLD v/AØ
2111570 Tilskudd til veterinær beredskapMT
3113870Støtte til organisasjonerLD v/AØ
4113970Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistreringLD/SLF
5114370Beredskapslagring i kornsektorenSLF
6114371Omstillingsstøtte slakteriSLF
7114372ErstatningerSLF
8114373Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesjukdommerSLF
9114374Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformeringSLF
10114375Tilskudd til matkornSLF
11114770 Tilskudd til fjellstuer RF
12114771 Omstillingstiltak i Indre FinnmarkRF
13114870Tilskudd sikringstiltakStyret/SLF
114871NaturskadeerstatningerStyret/SLF
1401Naturskade, etstatningerStyret/SLF
1502FoU - tilskuddStyret/SLF
16114971Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruketIN/FM
11507011MarkedstiltakSLF
1701Avsetningstiltak hagebrukSLF
1802Kollektiv dekning av oms.avg. i HagebruketSLF
1903Avsetningstiltak potet NOPOSLF
2004Produsentsammenslutning i GrøntsektorenSLF
2105Avsetningstiltak melk TINESLF
2206Kjøtt - kadaverhåndteringSLF
11507012tilskudd til råvareprisordningaSLF
2301Eksportrestitusjon (XR) - leveranser til nære markederSLF
2402PrisnedskrivningSLF
11507013Eksportrestitusjon
2501Eksportrestitusjon (XRK) - leveranser til nære markederSLF
2602Eksportrestitusjon (CAT)SLF
2711507311Tilskudd til norsk ullSLF
28731301Pristilskudd, melkSLF
2902Tilskudd til små konsummelkmeieriSLF
301150731501Pristilskudd, kjøttSLF
3102Distriktstilskudd fjørfeSLF
3211507316Distriktstilskudd eggSLF
337317Distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær, grønnsaker og potetSLF
341150731801FrakttilskuddSLF
3502Fraktilskudd eggSLF
3603Stedsfraktilskudd kraftfôrSLF
3704Mellomfraktstilskudd norsk kornSLF
3819Prisnedskrivning kornSLF
3911507411Driftstilskudd, melkeproduksjonSLF
4014Tilskudd til husdyrSLF
411701Areal- og kulturlandskapstilskuddSLF
4218Andre arealbaserte tilskuddsordningerSLF
20Tilskudd til økologisk landbrukSLF
4301Økologisk landbruk, omleggingSLF
4402Økologisk landbruk, arealtilskudd åpen åkerSLF
4503Økologisk landbruk, husdyrtilskuddSLF
Nr.KappostupuupBenevnelseForvalter
11507711Tilskudd til dyreavl m.m.LD v/MP
4601Tilskudd til nedskriving av utgifter til veterinære reiser FM
4702Tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sædLD v/MP
4803Tilskudd til avlsorganisasjonerLD v/MP
4912Tilskudd til planteavlSLF
13Tilskudd til forsøksringer og forskingSLF
5001Tilskudd til forsøksringerSLF
5102Tilskuddd forskningSLF
14Tilskudd til pelsdyrfôrlag
5201Frakttilskudd peldyrfôrSLF
5302Prisnedskrivning pelsdyrfôrSLF
15Tilskudd til kvalitetstiltakSLF
5401Opplysning frukt, grønt og potetSLF
5502Utvikling av plantematerialeSLF
5603Kvalitetstiltak til settepotetavlSLF
5717Tilskudd fruktlagerSLF
5811507811Tilskudd til avløsing for ferie, fritidSLF
5912Tilskudd til avløsning for sykdom m.m.SLF
6013Medlemsavgift til folketrygdaLD v/LP
6114Tilskudd til sjukepenge-ordningaLD v/LP
15Andre velferdstiltakSLF
6201Tilskudd til landbruksvikarerSLF
6302Administrasjonstilskudd til avløserlagSLF
6403Tilskudd landbrukets HMS - tjenesteSLF
6516Tidligpensjon for jordbrukereSLF
66115172 Tilskudd til organisasjonsarbeid RF
115175Kostnadssenkende og direkte tilskudd RF
6711Tilskudd til produksjonspremie RF
6812Tilskudd til kalveslakting RF
6913Tidligslaktetilskudd i Vest-Finnmark, Øst - Finnmark og Troms RF
7014Driftstilskudd RF
7115DistriktstilkuddRF
7216Ekstra driftstilskudd når begge ektefeller utøver næringen RF
7317Tilskudd til frakt av slakteskrotter fra feltslakteriene til fryseanlegg RF
7418Tilskudd til slakting ved feltslakterier RF
75115179 VelferdsordningerLD v/LP
76116170Tilskudd til forvaltningsdriftStatskog
77116173AvviklingskostnaderLD v/AØ
78116175Oppsyn i statsalmenningerStatskog

LUF
79Verdiskapingsprogram for matproduksjonIN
80MatkulturprogramIN
81ProduktutviklingIN
82Stiftelsen Godt NorskIN
83EksportprogramIN
84Drift av PU - senter SPIN ASIN
85Kvalitetssystem i landbruket (KSL)SLF
86KompetansetiltakSLF
87BU - midler - sentraleIN
Nr.KappostupuupBenevnelseForvalter
88BU - midler - fylkesviseIN/FM
89Utviklingstiltak/nye næringerIN/FM
90Tradisjonelt Jord - og hagebrukIN/FM
91RentestøtteIN
92Organisert beitebrukSLF
93Overføring til SUFLD v/LP
94Markedsstrategier økologiske prod.SLF
95Nasjonale og reg. pilotprosjekterSLF
96Veiledning mm. (øko.landbruk)SLF
97Økologisk formeringsmaterialeSLF
98Storskalaforsøk økologisk kornSLF
99Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)SLF
100Informasjon og utviklingstiltak SLF
101Norsk landbruksmuseumSLF
102Genressursutvalget - Plantegenetiske ressurserSLF
103SkogbruksplanleggingFM
104Kurs og andre opplæringstiltakLD v/ASR FM
105Organisert virkesomsetningFM
106Nærings og miljøtiltak i skog (NMSK)FM/KOM
107BioenergiprogrammetIN
Skadefondet for landbruksproduksjon
108Erstatning for avlingssviktSLF
109Tilskudd etter vinterskader på engSLF
110Erstatning for svikt i honningproduksjonSLF
111Katastrofetap i husdyrholdSLF

Utv. for skogbruket
112Tilskudd til FoU - aktiviteterNFR

Reindriftens utviklingsfond
113Tilskudd til forsking og veiledningEget styre/RF
114Tilskudd til Samisk utviklingsfond for å støtte opp under kombinasjonsnæringerRF
115Tilskudd til konfliktførebyggende tiltak IN
116Tilskudd til verdiskapingsprogrammet for reindriftIN
117Tilskudd til innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltakStyret/RF
118Tilskudd til kvinneretta tiltak RF
119Tilskudd til videreføring av fagbrevordninga RF/NRL
120Tilskudd til markedsføringStyret/RF/ LD
121Tilskudd til diverse tiltak (kjøp av livdyr, vedlikehold reindriftsanlegg, utdanningsstipend, velferdsordninger m.m.)Styret/RF