Siri Hall Arnøy (SV): I 2003 introduserte Brasils FN-delegasjon en historisk resolusjon vedrørende menneskerettigheter og seksuell orientering. Resolusjonsforslaget har ennå ikke blitt vedtatt av FNs menneskerettighetskommisjon. I forbindelse med møte i mars 2005 skal norske myndigheter tale under det såkalte High Level Meeting. Det er viktig at seksuell orientering og kjønnsidentitet blir nevnt i denne talen, og at resolusjonen om menneskerettighetsforkjempere inneholder positiv omtale.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å ivareta slikt syn?
Begrunnelse
Den brasilianske resolusjonen bekrefter menneskerettighetenes universalitet og det grunnleggende prinsipp at lesbiske, homofile og bifile har rett på samme menneskerettighetsbeskyttelse som andre. Da resolusjonen ble lansert i 2003 var den også støttet av Norge. På Kommisjonens 59.sesjon i 2003 stemte man for å utsette diskusjonen omkring resolusjonen til den 60. sesjonen i 2004. Brasils FN-delegasjon hadde intensjonen om å fremme resolusjonen på nytt i 2004, men på grunn av sterkt press ble resolusjonen nok en gang utsatt. Nå skal FNs menneskerettighetskommisjon avholde sin 61. sesjon, og det er av stor viktighet at Brasils resolusjon gis den nødvendige støtte slik at FN for første gang eksplisitt kan stadfeste at lesbiske, homofile og bifile faktisk har samme rettigheter som andre. Det vil derfor være viktig at Norge, som tidligere har vært tydelig i støtte til synliggjøring av lesbiske og homofile, nå bruker de muligheter vi har, selv om vi ikke har sette i Kommisjonen. Når norske myndigheter skal tale til kommisjonens medlemmer på det såkalte High Level Meeting vil det være viktig å nevne "sexual orientation" og "gender identity" og viktigheten av at FNs menneskerettighetskommisjon også forholder seg til og reagerer på menneskerettighetsbrudd og overgrep i forhold til denne gruppen. I tillegg er det jo tradisjon for at Norge støtter resolusjonen vedrørende Menneskerettighetsforsvarere, og at man er med på å lage utkast til resolusjonstekst og konsulterer andre vedrørende konkret innhold. Spesialrepresentant Hina Jilani har ved en rekke anledninger også nevnt angrep på lesbiske, homofile, bifile eller transseksuelle (LGBT) menneskerettighetsforsvarere. Det vil derfor være viktig hvis norske myndigheter nå bidrar til at det finnes tydelig referanse til LGBT-menneskerettighetsforsvarere og seksuell orientering i resolusjonsteksten. Dette vil blant annet kunne gjøres i sammenheng med at man nevner kvinner og minoriteter.
FN må nå også vise klart at alle de lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle rundt om i verden som utsettes for trakassering, nedverdigende behandling, verbal og fysisk mishandling, medisinsk eksperimentering og tortur og i verste fall drap gis lik beskyttelse mot menneskerettighetsovergrep som det andre mennesker gis. De fortsatte forsøk på fortielse og usynliggjøring har katastrofale følger for mennesker verden over, når mer enn 80 land fremdeles har straffelovforbud mot seksuelle forhold mellom voksne mennesker av samme kjønn og minst 8 land fremdeles har dødsstraff.