Svar
Ansgar Gabrielsen: Med matsminkedirektivene forstås direktivene som er behandlet i St.prp. nr. 12 (2000-2001) Om samtykke til at Norge deltar i EØS-komitébeslutning om innlemmelse av diversedirektivet (95/2/EF), fargestoffdirektivet (94/36/EF) og søtstoffdirektivet (94/35/EF) i EØS-avtalen. I det følgende vil representanten Lunds spørsmål bli besvart på bakgrunn av Regjeringens anbefalinger i St.prp. nr. 12 (2000-2001) og Stortingets anmodning i Innst. S. nr. 104 (2000-2001) Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til at Norge deltar i EØS-komitébeslutning om innlemmelse av diversedirektivet (95/2/EF), fargestoffdirektivet (94/36/EF) og søtstoffdirektivet (94/35/EF) i EØS-avtalen og uttalelser fra norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen om diversedirektivet (95/2/EF) og fargestoffdirektivet (94/36/EF) i St.prp. nr. 12 (2000-2001).
I spørsmålet nevnes det at et kreftfarlig fargestoff har blitt brukt i Norge. Jeg regner med at dette gjelder fargestoffet Sudan Rød 1. Fargestoffet er ikke tillatt verken i Norge eller i EU. Dette er en bruk som Norge har blitt gjort oppmerksom på via EU og det europeiske meldesystemet. Det er felleseuropeiske krav til sporbarhet som gjorde at forurensning av krydder brukt i produksjon av Worcestersaus i England, i løpet av kort tid kunne spores til en norsk virksomhet og trekkes tilbake fra markedet.
MERKING
Krav til vare- og innholdsdeklarasjon
Krav til merking av tilsetningsstoffer er regulert i forskrift 21. desember 1983 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften) § 13, som krever at tilsetningsstoff skal angis med klassebetegnelse, etterfulgt av spesifikt navn eller E-nummer. Kravet om merking av tilsetningsstoffer har vært klart helt siden merkeforskriften ble gitt. Krav om varebetegnelse er gitt i forskriften § 9 med utfyllende bestemmelser i forskriften § 10. Disse kravene anses som tilstrekkelige.
Merking av uemballerte næringsmidler (smågodt)
Merkeforskriften ble endret 28. januar 2003 ved at det ble tilføyd en bestemmelse § 4a som bestemmer at næringsmidler som ikke er ferdigpakkede, skal ledsages av opplysninger om tilsetningsstoffer som bestemt i § 13. Dette innebærer at for eksempel smågodt solgt i løs vekt skal ledsages av et oppslag med innhold av tilsetningsstoffer.
Innføring av regler som legger spesiell vekt på hensynet til allergikere
I en nyere endring av merkeforskriften har man innført krav til bedre og mer presis merking av allergener. Tilsetningsstoffer og følgende ingredienser skal alltid merkes: Glutenholdig korn, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, sulfitt.
Brukerveiledning på emballasjen til bordsøtningsmidler
I avsnitt 5.3 i St.prp. nr. 12 (2000-2001) anbefales det at dersom Norge ikke får avtale om overgangsordning inntil nye grenseverdier for cyklamat blir satt, skal det innføres krav til brukerveiledning av bordsøtningsmidler, som er den viktigste kilden til cyklamat. Norge fikk en avtale om overgangsordning og har opprettholdt særnorske regler for cyklamat. Det er derfor ikke innført egne krav til bruksanvisning av bordsøtningsmidler. Norge er i ferd med å implementere direktiv 2003/115/EF som regulerer grenseverdiene for cyklamat. Med de nye grenseverdiene antas det at inntaket av cyklamat ikke vil medføre helseskade.
INFORMASJON OG KONTROLL
Informasjonstiltak når det gjelder bruk av tilsetningsstoffer til næringsmidler
Etter gjennomføringen av EUs direktiver utarbeidet Statens næringsmiddeltilsyn temasider om tilsetningsstoffer på www.snt.no, som var rettet mot forbruker og industri. Den industrirettede delen av disse sidene er overført til Mattilsynets egne nettsider www.mattilsynet.no, mens den forbrukerrettede delen er overført til www.matportalen.no. Sistnevnte nettsted er et felles nettsted som skal informere forbrukere om mat fra offentlige myndigheter i Norge. Nettstedet er meget godt besøkt og var i 2004 nominert til beste offentlige nettsted i Norge. Både Mattilsynets sider og Matportalen har tilsetningsstoffer som eget tema.
Matportalen.no har en egen spørrespalte "spør Turid", der forbrukere kan sende inn spørsmål om mat. Spørsmål og svar av allmenn interesse legges ut her. Flere av disse omhandler tilsetningsstoffer.
Kontrolltiltak i forhold til bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler
I samarbeid med de kommunale næringsmiddeltilsyn utførte Statens næringsmiddeltilsyn i 2002 en tilsynskampanje for tilsetningsstoffer i næringsmidler. Hensikten var å se på utviklingen i bruk av azofargestoffer og konserveringsmidlene nitritt/nitrat etter at EUs tilsetningsstoffdirektiver ble gjennomført i norsk rett. Det utøvende tilsynet ga tilbakemelding på at denne tilsynskampanjen ga økt fokus og kompetanse på tilsyn med tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Det ble sett spesielt på azofargestoffer i godterier og leskedrikker. Resultatet viste at 11 pst. av begge disse typer produkter inneholdt azofargestoffer. Det ble også sett på innholdet av nitritt/nitrat i kjøttprodukter gjennom hele holdbarhetstiden. Resultatet viste at det er vanskelig å føre tilsyn med bruk av nitritt/nitrat ut fra regulering av restmengde. EU er nå i ferd med å endre reguleringen av nitritt/nitrat, slik at man skal regulere inngående mengde. Dette er i samsvar med Norges ønsker og kommer bl.a. som resultat av Danmarks søksmål mot Kommisjonen, der Norge gav formell støtte til Danmark.
I 2004 og 2005 har Mattilsynet hatt interne kurs for det utøvende tilsynet i tolkning av tilsetningsstoffregelverket, samt hvordan tilsyn med regelverket bør føres.
FORHOLDET TIL MATKJEDENE OG INDUSTRIEN
Representanten Lund stiller også spørsmål om norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen har fulgt opp løftet om ikke å endre praksis i forhold til økt bruk av nitat/nitritt og azofargestoffer.
Det var bransjeorganisasjonene for norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarehandelen som uttalte at de ikke ville endre tidligere praksis med hensyn på bruk av azofargestoffer og nitrat/nitritt til tross for at regelverket ble endret. Tilsynskampanjen som ble gjennomført, viste at ingen av de innrapporterte godteriene som var produsert i Norge, inneholdt azofargestoffer.