Skriftlig spørsmål fra Åse Wisløff Nilssen (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:504 (2004-2005)
Innlevert: 16.02.2005
Sendt: 17.02.2005
Besvart: 25.02.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Åse Wisløff Nilssen (KrF)

Spørsmål

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Andelen uføretrygdede er stadig stigende.
Hvilke tiltak bør etter arbeids- og sosialministerens oppfatning brukes for å snu denne trenden?

Begrunnelse

I Hedmark er nå 13 pst. av fylkets innbyggere mellom 18 og 67 år uføretrygdede. I noen hedmarkskommuner er andelen uføretrygdede enda høyere, noen viser tall på opp mot 17 pst. Andelen uføretrygdede utgjør en økende utfordring. Noen tiltak på dette området er allerede igangsatt. Flere tiltak er imidlertid påkrevd, og ytterligere forskning er også nødvendig for å finne de mest virkningsfulle og hensiktsmessige alternativene. Jeg vil med dette be om en vurdering av mulige nye tiltak, deriblant forskning som kan belyse årsaker, sammenhenger og konsekvenser på området. Aktuelle emner og områder som kan være nyttig å få belyst, er næringsstrukturer, utdanning, alderssammensetning, holdninger til yrkeshemmede hos arbeidsgivere, uføretrygdedes ønske og motivasjon for å komme i arbeid, samt eventuelle kulturelle og sosiale årsaksfaktorer.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det har vært en økning i antallet uførepensjonister gjennom flere år. Det er i dag om lag 300 000 uførepensjonister. I tillegg kommer de som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad (om lag 8 500 personer). Den høyeste andelen uførepensjonister finner vi i Hedmark med 14 pst. av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år i 2004.
Jeg er enig i at den høye uføreandelen gir grunn til bekymring. Å forebygge varig arbeidsuførhet og på den måten hindre at store grupper av befolkningen faller ut av arbeid før oppnådd pensjonsalder, er en forutsetning for å kunne opprettholde gode velferdsordninger i årene framover. Utfordringen er spesielt stor med tanke på at den yrkesaktive delen av befolkningen stadig blir eldre.
Tallet på nye uførepensjonister har variert fra år til år. Uføretilgangen var høyest i 1999, gikk deretter ned i 2000 og 2001 for så å stige igjen. De årlige variasjonene må ikke minst ses i sammenheng med endringer i uføreregelverket og regelverket på tilgrensende stønadsområder. Økningen i 2004 må blant annet ses i sammenheng med innstrammingen i perioden som det er mulig å motta rehabiliteringspenger.
Det er satt i verk flere tiltak de senere år for å forebygge varig avgang fra arbeidslivet. Tidlig avklaring av arbeidsevne og intervensjon er stikkord i denne sammenheng. Det kan ofte være for sent å iverksette tiltak når det foreligger søknad om uføreytelse.
Partene i arbeidslivet har sammen med trygdeetaten ansvar for å forebygge lange sykefravær. For å støtte opp om dette arbeidet, er det gjort flere endringer i regelverket som blant annet innebærer skjerpet krav til aktivitet og tidligere avklaring av behovet for yrkesrettet attføring.
Som kjent har sykefraværet gått kraftig ned det siste året. Antallet mottakere av rehabiliteringspenger har også gått ned. Det vil imidlertid ta noe tid før nedgangen i sykefraværet gir seg utslag i lavere uføretilgang.
Gjennom å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad fra 2004 har vi ønsket å signalisere at uføreytelser ikke alltid skal være varige. Om lag 28 pst. av alle nye uføre fikk i 2004 tidsbegrenset uførestønad. Målet er å øke denne andelen. I aldersgrupper under 50 år fikk 57 pst. tidsbegrenset stønad. Målet er at så mange som mulig av de som får innvilget tidsbegrenset uførestønad skal komme tilbake i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen. På kort sikt fører imidlertid ikke innføring av tidsbegrenset uførestønad til en reduksjon i uføretallene.
Det har vært arbeidet systematisk både i trygdeetaten og Aetat med å få uførepensjonister tilbake i arbeid siden 2001. Resultatene fra dette arbeidet er relativt beskjedne. For å gi etatene flere virkemidler, er det fra 2005 iverksatt et forsøk der den enkeltes uførepensjon kan brukes som lønnstilskudd. Hedmark er et av forsøksfylkene for denne ordningen. Jeg har fått tilbakemelding fra fylket om at én uførepensjonist er kommet i arbeid med lønnstilskudd, og at man regner med at i løpet av kort tid vil ytterligere fire personer være inne i ordningen. Dette ser jeg på som svært positivt.
Kunnskap om effekten av tiltak og regelverksendringer er viktig. Evaluering av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv vil foreligge høsten 2005. Innstrammingen i rehabiliteringspengeperioden og innføringen av tidsbegrenset uførestønad vil også bli evaluert. Jeg kan også nevne at Norge i 2005 vil delta i en sammenliknende landstudie i regi av OECD hvor politikken på sykefraværs- og attføringsområdet vil være sentralt.