Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:415 (2004-2005) Innlevert: 20.01.2005 Sendt: 21.01.2005 Besvart: 28.01.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim
Morten Lund (Sp): Overproduksjonen av svinekjøtt er nå på nytt betydelig, og medfører store økonomiske tap for produsenter som de senere år har investert mye bl.a. for å innføre løsdrift i smågrisproduksjonen. Dagens overproduksjon har nøye sammenheng med økte konsesjonsgrenser og trolig også de økte kvoter for privatpersoners import. Det rapporteres også om økt smugling. Hva vil statsråden kunne bidra med slik at økonomien i denne produksjonen ikke blir ødelagt som følge av endringer i rammebetingelser som staten har ansvar for?
Lars Sponheim: Det vises i brevet til at overproduksjonen vi nå har av svinekjøtt har nøye sammenheng med økte konsesjonsgrenser i tillegg til økte kvoter for egenimport av kjøtt til privathushold. Jeg vil understreke at grunnlaget for produksjonsøkningen vi nå har innen svineholdet skyldes summen av en rekke forhold. Den viktigste faktor bak produksjonsøkningen, er at økonomien for produsenter med driftsform korn og gris hadde en bedre utvikling i perioden 2001-2003 mhp. vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk enn andre viktige driftsformer i denne perioden. Dette viser tallmaterialet Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning la fram ved presentasjonen av Driftsgranskingene i jord- og skogbruk for 2003. Fordi spørsmålet er knyttet opp til markedsbalansen for svineproduksjon, vil jeg vise til at husdyrkonsesjonsbestemmelsene ikke er virkemidler innen markedsreguleringen, men knyttet til regulering av strukturen innen de kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene. Det er viktig at produsentene gis mulighet til en effektiv produksjon og til å utvikle enheter som kan gi forbrukerne kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser. Flertallet i Stortinget har lagt til grunn at forskjellen i matprisene i forhold til våre naboland bør reduseres. Jeg vil også peke på at erfaringsvis har majoriteten av produsentene innen de kraftfôrbaserte produksjonene et vesentlig lavere driftsomfang enn grensene for konsesjonsfri drift innen norsk svine- og fjørfehold. Også når det gjelder samlet omfang av privatpersoners import av kjøtt, er det en rekke faktorer som innvirker på denne situasjonen. Eksempelvis kan en endring i prisforholdet mellom alkohol- og tobakkvarer i Norge og utlandet innvirke på nordmenns handelsmønster i våre naboland. Budsjettnemnda for Jordbruket (BFJ) arbeider nå med å lage grunnlagsmaterialet for årets jordbruksoppgjør. Og i løpet av relativt kort tid vil jordbruksavtalepartene intensivere sine forberedelser til oppgjøret. I denne sammenheng vil en, som ved tidligere års jordbruksforhandlinger, gjennomgå utviklingen i bl.a. inntekts- og kostnadsnivå og samlet produksjonsomfang for de ulike husdyr- og planteproduksjoner. Jeg vil derfor understreke at det nå er viktig å avvente både den gjennomgangen som BFJ gjør av produksjonene innen jordbruket og den helhetlige vurdering som avtalepartene gjennomfører vedrørende innretningen av de økonomiske virkemidlene ved jordbruksforhandlingene.