Lena Jensen (SV): Stormen nyttårsaften tok strømmen i flere lokalsamfunn i Nord-Troms. Det førte også til at telefonforbindelsen ble brutt i dagevis fordi batteridriften til telesenderne gikk tom for strøm noen timer etter strømbruddet.
Mener statsråden at Telenor ivaretok sin leveringsforpliktelse og beredskap på en forsvarlig måte i forbindelse med strømbruddet i Nord-Troms på nyåret?
Begrunnelse
Ifølge både ordførere og lokalbefolkning satte Troms kraftlag umiddelbart inn store ressurser da strømmen gikk nyttårsaften, mens Telenor viste en nærmest total mangel på handlekraft. Det settes også spørsmålstegn ved Telenors beredskap med hensyn til kapasitet på batterier og aggregater i slike kritiske situasjoner. Det blir også trukket fram at sentraliseringen i Telenor gjør at selskapet ikke lenger har folk i distriktene som kan kalles ut på kort varsel.
Beredskapssjefen i Troms fylkeskommune forteller til NRK at kravene til inntjening hos energiselskaper og teleleverandører ser ut til å gå ut over sikkerhet og kriseberedskap i distriktene.
For de mange norske kystsamfunn er det viktig at kriseberedskapen fungerer best mulig. Da er det avgjørende å få klarhet i hvilke leveringsforpliktelser Telenor og andre leverandører av viktige infrastrukturtjenester har i slike kritiske situasjoner, hvilke krav til systemer og beredskap som skal gjelde, og hvilke tiltak som skal settes inn når lokalsamfunn i distriktene blir uten strøm over lang tid som følge av uvær.
Klimarapporten (ACIA) fra Arktisk råd varsler store klimaendringer i nordområdene. Det gjelder også langs norskekysten. Ekspertene melder om mer nedbør og ekstreme værforandringer i tiårene som kommer, noe som understreker betydningen av å ha en god kriseberedskap.