Skriftlig spørsmål fra Magnar Lund Bergo (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:365 (2004-2005)
Innlevert: 10.01.2005
Sendt: 11.01.2005
Besvart: 19.01.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Magnar Lund Bergo (SV)

Spørsmål

Magnar Lund Bergo (SV): Kan miljøvernministeren redegjøre for miljøgiftinnholdet i massene og spredningsgraden av disse ved mudring av Fredrikstad Mekaniske Verksteds gamle tørrdokk og dumping av disse i Dramstadbukta i Buskerud og hvorvidt dumping av forurensede masser i Dramstadbukta er i tråd med føre var prinsippet og en garantert varig løsning på arbeidet med opprydding av forurensede sedimenter basert på samordna og sektoroverskridende planer?

Begrunnelse

Over lang tid har det i Norge blitt sluppet ut miljøgifter langs kysten. Sedimentene er derfor svært forurensede i en rekke fjord- og kystområder. Miljøgifter belaster enkeltorganismer og økosystemer og kan dermed skade det biologiske mangfoldet. Spiser mennesker fisk og skalldyr fra forurensede områder blir de utsatt for risiko for helseskade, og Næringsmiddeltilsynet har derfor så langt innført kostholdsrestriksjoner 31 steder i landet, som omfatter områder på til sammen over l 200 km2. Forurensningen av sjøbunnen begrenser fiske og oppdrettsvirksomhet, reduserer områdenes friluftsverdi, og kan begrense eller fordyre utbygging i havneområder. Tidligere miljøvernminister Børge Brende sa i forbindelse med opprettelsen av Nasjonalt råd for forurensede sedimenter 30. september 2003:

"Dette er et alvorlig samfunnsproblem, og det vil trolig koste milliardbeløp å kartlegge og rydde opp de "gamle syndene" langs hele kysten. Det er derfor svært viktig at vi har god og bred kunnskap om de forurensede sedimentene, så de riktige tingene blir gjort - og i riktig rekkefølge. Det kan det nasjonale rådet hjelpe oss med."

Drammen Skipsreparasjon søkte i fjor om tillatelse til å dumpe 70 000 m3 forurensede masser fra skipsverftet FMV i Fredrikstad i Dramstadbukta i Buskerud. Det er usikkert om dette tiltaket bidrar til å fjerne forurensingen eller faktisk flytter og sprer den. Det er tvil om dette tiltaket er forenlig med Stortingets ønske om varige og sektorovergripende løsninger.
Fylkesmannen i Buskerud avslo 12. oktober 2004 tillatelsen om dumping av massene grunnet stor usikkerhet om eventuelle miljømessige konsekvenser av dumpingen. Prøvetakingen av massene som skal mudres er svært mangelfull, men det er sannsynlig at massene inneholder en rekke miljøgifter. Den foreslåtte dumpingsmetoden innebærer i tillegg til problemet med deponering av miljøfarlig avfall i naturen, en stor risiko for spredning av partikler og miljøgifter i vannmassene. Det er de minste partiklene som er mest forurenset av ulike miljøgifter, og disse kan transporteres ut av det tiltenkte dumpeområdet og spres i miljøet selv ved svært svak strøm og på denne måten spre forurensning og bidra til at miljøgifter entrer næringskjeden hvor tungt nedbrytbare miljøgifter vil oppkonsentreres i fisk og skalldyr.
21. desember 2004 ble det klart at SFT overprøvde fylkesmannen i Buskerud og gav tillatelse til dumpingen. Fylkesmannen i Østfold har nylig tillat mudring ved Fredrikstad Mekaniske Verksteds gamle tørrdokk i Fredrikstad den forurensede massen skal hentes fra. Dermed er tillatelsen på plass for massedumping i Dramstadbukta, såfremt ikke miljøvernministeren griper inn.
Myndighetene har blitt kritisert av Riksrevisjonen for å ikke følge opp de nasjonale målene for opprydding i miljøgifter og en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité konkluderte at "Miljøverndepartementet i liten grad har samordnet virkemiddelbruken rettet mot oppryddingsarbeidet. Manglende samordning og overordnet styring medvirker til at sektorene arbeider svært forskjellig i forhold til å løse sakene med forurensning fra tidligere tiders virksomhet. Med bakgrunn i Riksrevisjonens kritikk og de klare sektoroverskridende utfordringer innenfor dette området ber komiteen Regjeringen på en mer aktiv måte ansvarliggjøre, involvere og koordinere de berørte sektormyndigheter", jf. Innst. S. nr. 140 (2002-2003)).

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Bunnmassene fra Fredrikstad som representanten Bergo viser til, skal deponeres på rundt 100 meters dyp i Dramstadbukta, sammen med ca. 140 000 m3 forurensede bunnmasser fra Kystverkets pågående mudring i Svelvikstrømmen. Disse forurensede bunnmassene vil bli overdekket med et metertykt lag rene masser (inntil 700.000 m3 fra mudringen i Svelvikstrømmen), som skal sikre mot videre spredning eller utlekking av miljøgifter. Fylkesmennene i Vestfold og i Buskerud har allerede gitt tillatelse til mudringen og deponeringen av bunnmassene fra Svelvikstrømmen.
Ifølge fylkesmannen i Buskerud er det både i bunnmassene fra Fredrikstad og i bunnmassene fra Svelvikstrømmen påvist forhøyede verdier av tungmetaller og andre miljøgifter, med opp til meget sterk forurensing av TBT. Massene fra Fredrikstad er noe mer forurenset enn massene fra Svelvikstrømmen. Det er bestemt at det skal tas ytterligere to prøver av bunnmassene i Fredrikstad for å verifisere innholdet av miljøgifter i sedimentene i hele mudringsdybden på 7,5 meter. Overdekningen med rene masser vil uansett hindre spredning av partikler eller utlekking av miljøgifter fra de deponerte bunnmassene.
Statens forurensningstilsyn (SFT) vurderer at det er liten fare for miljø- eller helseskadelig utslipp av miljøgifter ut i fjorden ved deponering av forurensede bunnmasser i et dypvannsdeponi i Dramstadbukta. Deponeringsstedet ligger på ca. 100 meters dyp og er omtrent fritt for oksygen. Det er derfor ikke fisk, smådyr eller planteliv på stedet. Undersøkelser fra en tidligere deponering her viser at bunnmassene synker raskt ned med liten spredning. Det er satt strenge krav til deponeringen, både med hensyn til gjennomføring, beredskap og overvåking. Overdekkingen med rene masser vil virke som et lokk og sikre at miljøgifter ikke senere lekker ut i fjorden. Dette betyr at deponeringen ikke vil føre til en forverring av miljøtilstanden i fjorden eller til en forringelse av Dramstadbuktas kvaliteter som rekreasjonsområde. Deponeringen vil heller ikke ødelegge for tidligere tiltak for å bedre miljøet i Drammensfjorden eller føre til økte problemer for fremtidig arbeid med å rydde opp i forurensede bunnmasser i fjorden.
Fylkesmannen i Østfold har gitt tillatelse til mudringen av bunnmassene i Fredrikstad. Bunnmassene som skal mudres har et forurensingsinnhold som er sammenlignbart med resten av bunnmassene i området hvor mudringen skal foregå. Det er satt en rekke vilkår i tillatelsen for å sikre at forurensede masser ikke transporteres videre ned elven med strømmen. Det er videre satt strenge krav til kontroll og overvåking av mudringsprosessen. Fylkesmannen har dermed vurdert at mudringen ikke vil medføre vesentlig fare for negative konsekvenser for miljøet i området.
Nettopp av hensyn til miljøet er det også viktig å se denne saken i et større perspektiv. Forurensninger som er blitt liggende i bunnmassene på sjøbunnen utgjør alvorlige miljøproblemer mange steder langs kysten. Regjeringen har derfor satt i gang et omfattende arbeid med å rydde opp i slike områder, jf. St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav. På en del steder er det behov for å fjerne de forurensede bunnmassene og legge dem på et tryggere sted. Plassering av bunnmassene i dypvannsdeponier med overdekning med rene masser som sikrer mot spredning eller utlekking av miljøgifter, kan i mange tilfeller være den miljømessig beste løsningen.