Skriftlig spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:358 (2004-2005)
Innlevert: 06.01.2005
Sendt: 06.01.2005
Besvart: 13.01.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kva landkunnskap er det UDI baserer seg på når dei gir avslag på ein søknad om asyl for ei kvinne og to barn barn av Karachay-folket?

Begrunnelse

Eg viser til at statsråden ikkje kan gripa inn i einskildsaker, men at ho kan føreta prinsipielle vurderingar og endringar i forhold til UDI sin praksis. Eg er gjort kjent med ein søknad som har medført avslag frå UDI og der søkjarane er frå Kirgisistan og tilhøyrer minoritetsgruppa Karachayane. Amnesty International er ein av fleire organisasjonar som peikar på denne gruppa som utsett. Det er liten informasjon å finna om dette folkeslaget, men stor redsel for kva som kan skje frå den vesle familien dette gjeld om konsekvensane av utsending. Av omsyn til kvinna, barna og det lokale nettverket ho har i Noreg, ber eg statsråden grunngi korleis det kan vera trygt å senda desse tilbake til Kirgisistan.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg i henhold til utlendingsloven § 38 ikke kan gripe inn og instruere Utlendingsdirektoratet om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker. Jeg har derfor ikke anledning til å gripe inn i denne saken og instruere om et gitt resultat, og jeg kan heller ikke instruere direktoratet når det gjelder dets prinsipielle vurderinger og generell praksis.
Jeg presiserer at jeg heller ikke etter det nye lovforslaget om endringer i styringsforholdet på utlendingsfeltet (Ot.prp. nr. 31 (2004-2005)), som ble fremmet for Stortinget 17. desember 2004, vil kunne instruere Utlendingsdirektoratet i enkeltsaker. Etter det nye lovforslaget vil jeg imidlertid kunne instruere Utlendingsdirektoratet om lovtolking og skjønnsutøvelse.
Når det gjelder spørsmålet om hva slags landkunnskap Utlendingsdirektoratet baserer seg på i denne saken, understreker jeg at direktoratet legger grundige landvurderinger til grunn for sine vedtak. Gjennom Utlendingsdirektoratets landdatabase har saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet tilgang på 12 forskjellige menneskerettighetsrapporter fra Kirgisistan (fra blant andre US State Department, Freedom House, Amnesty, Reporters Without Borders, Svenska Utenriksdepartementet, Human Rights Watch, Udlændingestyrelsen i Danmark, Den internasjonale Helsingforskomiteen og IRINNews.org), i tillegg til et femtitalls rapporter og dokumenter om andre relevante emner i Kirgisistan. Utlendingsdirektoratet foretok høsten 2004 en utredningstur til Kirgisistan, sammen med Utlendingsnemnda, for å utdype sin kunnskap om menneskerettighetsspørsmål og utsatte grupper i landet. Saksbehandlerne benytter seg således av kvalitetssikret og spesialisert informasjon i forhold til de forskjellige former for problemer og menneskerettighetsbrudd som anføres i de ulike sakene.
Kirgisistan er et multietnisk land hvor 65 pst. av befolkningen er etniske kirgisere og 35 pst. tilhører en av de over 80 etniske minoritetene i landet. Situasjonen for de etniske minoritetene er ikke uproblematisk, men det er ikke rapportert om systematisk forfølgelse av etniske minoriteter i landet. De mest sentrale etniske konfliktene i landet er nært knyttet opp mot Kirgisistans forhold til sine naboland, og gjelder først og fremst etniske usbekere i Ferghana-dalen (nær den usbekiske grensen) og etniske uigurer fra Kina.
Karatsjaiene er en relativt liten befolkningsgruppe, hvorav rundt 8 000 personer bor utenfor Karatsjai-Tsjerkessia. Det var i 1989 registrert 2 509 etniske karatsjaier bosatt i Kirgisistan. Karatsjaiene er tradisjonelt sett muslimer, men betegnes gjerne som relativt sekulære. Det var Stalins deportasjoner i 1944 som skapte en Karatsjaidiaspora i Kirgisistan.
Ut fra den informasjonen direktoratet sitter inne med finnes det ikke holdepunkter for å hevde at karatsjaiene skulle være i en spesielt utsatt posisjon i Kirgisistan. Det kan blant annet nevnes at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda tok opp situasjonen for etniske minoriteter spesielt med 5-6 lokale og internasjonale organisasjoner på utredningsturen til Kirgisistan, og ingen av disse nevnte karatsjaiene som en spesielt utsatt gruppe.
Det henvises i spørsmålet til at Amnesty International med flere vurderer karatsjaiene som en utsatt gruppe, men kilden er ikke nærmere oppgitt. Utlendingsdirektoratet har ikke funnet karatsjaienes situasjon i Kirgisistan omtalt i Amnestys rapporter eller andre menneskerettighetsrapporter, og kan derfor ikke kommentere Amnesty Internationals vurdering ut over det som er nevnt ovenfor.
Direktoratets generelle vurdering av situasjonen for etniske minoriteter i Kirgisistan utelukker selvsagt ikke at enkelte asylsøkere fra denne gruppen kan kvalifisere til asyl. Når det gjelder saksbehandlingen blir det foretatt en individuell vurdering i hver enkelt sak, hvor asylsøkerens forklaring sees i forhold til situasjonen i landet søkeren kommer fra. Det er på bakgrunn av en slik individuell vurdering direktoratet avgjør hvorvidt en asylsøker trygt kan returneres til sitt hjemland eller ikke.
Jeg fastholder således at direktoratet foretar en individuell vurdering av hver enkelt asylsøkers beskyttelsesbehov, basert på en grundig landvurdering og et stort tilfang av kilder.