Begrunnelse

Norge med sin lange kystlinje er det landet i verden som har flest lakseførende vassdrag. Norge har derfor en spesiell stilling i internasjonal lakseforvaltning, med det ansvar det fører med seg når det gjelder å utøve en forvaltning av laksestammene som tar vare på laksen og deres mangfold. Laksen har vært en truet ressurs i Norge i en årrekke. Store menneskeskapte inngrep i form av kraftutbygging og forurensing har satt laksestammene kraftig tilbake i en rekke vassdrag.
I de siste 20-30 årene har også lakseparasitten Gyrodactylus salaris angrepet mange norske lakseelver, med tildels dramatiske konsekvenser. Til sammen 45 vassdrag er angrepet. Ved aktive motangrep, bl.a. med plantegiften rotenon og tildels aluminium i det siste året, er nå 26 vassdrag behandlet og 15 av disse er friskmeldt. De øvrige 11 er under overvåking og forventes å bli friskmeldt. Det har imidlertid vært tilbakefall i flere elver, og det er også elver som er av en slik størrelse at en kjemisk behandling ikke er mulig. For disse elvene kan det være gunstig å se på alternative løsninger, bl.a. utvikling av resistens.
Det er et faktum at en lang rekke lakseunger overlever angrep av Gyrodactylus salaris. I laboratorieforsøk er denne andelen for noen laksestammer så stor som 10 pst.
Det er i dag igangsatt et større forskningsprosjekt for å finne ut om dette er tilfeldig, eller om det er genetisk betinget. Dette er helt basal kunnskap som ingen i dag har, og som vil være viktig kunnskap å ta med seg i den videre forvaltningen av laksen både i Norge og internasjonalt. Dette prosjektet har vakt oppsikt også utenfor landets grenser. Prosjektet sliter i dag økonomisk, og står i fare for å måtte nedlegges og forsøksfisk destrueres. Dette vil være svært uheldig for lakseforvaltningen i Norge, og vil også kunne sende negative signaler internasjonalt om Norges holdning til forvaltningen av den atlantiske laksestammen.