Beate Heieren Hundhammer (H): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for at unge funksjonshemmede ikke havner på institusjon, hvordan vil han sørge for at de som i dag er på institusjon får et annet tilbud, og hvordan vil helse- og omsorgministeren sikre de som har blitt funksjonshemmede som følge av ulykke et godt nok rehabiliteringsopplegg?
Begrunnelse
I et oppslag i VG tirsdag 30. november d.å. blir det presentert en historie om en 42 år gammel trafikkskadd småbarnsmor som bor på sykehjem. Ifølge hennes pårørende får ikke kvinnen den nødvendige stimulans, oppfølging og rehabilitering som er nødvendig for at hun skal få et verdig liv og en bedring av funksjonsevnen. Før hun kom på sykehjem hadde hun et tre måneders opphold på Sunnaas, et opphold som førte til bedringer i funksjonsevnen, og hvor Sunnaas egen vurdering var at man fortsatt kunne regne med forbedringer.
Dessverre er ikke denne saken enestående. Fortsatt er det mange unge funksjonshemmede som bor på alders- og sykehjem. En institusjon som vanskelig kan gi et verdig liv og en tilfredsstillende livskvalitet for denne aldersgruppen.
Videre er det heller ikke enestående at mennesker som kunne ha oppnådd vesentlige forbedringer av funksjonsevnen blir forhindret i dette grunnet manglende eller mangelfull rehabilitering. En forbedring som ikke bare bedrer livskvaliteten for den funksjonshemmede, men også for de pårørende. Et godt rehabiliteringsopplegg kan være avgjørende for om man greier å fungere tilnærmet normalt i en familiesituasjon eller ikke.