Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:253 (2004-2005)
Innlevert: 26.11.2004
Sendt: 29.11.2004
Besvart: 06.12.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Vil statsråden ta initiativ til en kartlegging av det reelle behovet for husmorvikarer samt iverksettelse av tiltak som sikrer at kvinner som har behov for hjelp og avlastning i hjemmet etter fødselen får tilbud om dette?

Begrunnelse

Landsforeningen for Kvinner med bekkenløsningsplager (LKB) har lenge etterlyst en kartlegging av det reelle behovet for husmorvikarer i norske kommuner. Hvert år får ca. 20 000 kvinner alvorlige bekkenløsningsplager. 1/3 av disse kvinnene har fremdeles plager ett år etter fødselen. Det ble dokumentert gjennom det store rehabiliteringsprosjektet som LKB gjennomførte i 1994-96, som ble finansiert av Helse- og sosialdepartementet, at tidlig nok og tilstrekkelig avlastning er nøkkelen til å forebygge alvorlige og langvarige bekkenløsningplager.
Ifølge en oversikt fra Norsk Kommuneforbund fantes det i 2000 rundt 300 stillingshjemler på landsbasis for husmorvikarer. Men antallet blir stadig mindre. Samtidig har LKB gjentatte ganger påpekt at behovet fortsatt eksisterer.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Etter sosialtjenesteloven § 4-3 har den "som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å klare dagliglivets gjøremål" krav på hjelp. Bestemmelsen omfatter også foreldre og deres mindreårige barn hvis omsorgen for barna overgår foreldrenes omsorgsevne, enten dette skyldes forhold på barnas side eller foreldrenes egen helse eller funksjonshemming. De sosiale tjenester skal bl.a. omfatte "praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker", jf. sosialtjenesteloven § 4-2. Praktisk bistand er en fellesbetegnelse for hjelpevirksomhet, og omfatter blant annet hjemmehjelps- og husmorvikartjeneste. Tjenestene skal også omfatte "avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid".
Sosialtjenesteloven pålegger ikke kommunene noen bestemt organisasjonsform når det gjelder praktisk bistand og avlastningstiltak, og kommunene står derfor fritt i forhold til hvordan de velger å organisere tjenestene. Dette er også presisert i forarbeidene til sosialtjenesteloven (Ot.prp. nr. 29 (1990-91) side 55). Her er det bl.a. uttalt følgende: "Lovbestemmelser som skal regulere de sosiale tjenester bør gi rom for lokale tilpasninger og bør derfor ikke detaljregulere utformingen av tjenestetilbudet."
Departementet har vært i kontakt med Sosial- og helsedirektoratet, som har henvendt seg til Asker kommune og bydeler i Oslo for å få opplysninger om bruk av praktisk bistand, herunder husmorvikartjeneste. Tilbakemeldingene viser at forskjellige organisasjonsformer er valgt. Betegnelsen husmorvikartjeneste benyttes i noen grad fremdeles som navn på en type hjelpevirksomhet, men stillingsbetegnelsen "husmorvikar" er ikke nødvendigvis opprettholdt. Noen har helt gått bort fra denne begrepsbruken. Det er imidlertid en felles forståelse at søknad om husmorvikar skal vurderes etter bestemmelsen om praktisk bistand i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a, jf. § 4-3, uavhengig av hvilken betegnelse tjenesteapparatet bruker på tjenesten.
Det at betegnelsen husmorvikar er mindre brukt enn tidligere, kan forklares med lovens system med en generell regulering av tjenestene. Dette kan også forklare hvorfor antallet stillingshjemler for husmorvikarer går ned. Dette innebærer imidlertid ingen realitetsendring i omfanget og innholdet av kommunenes hjelpeplikt.
Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere nærmere om det er hensiktsmessig å foreta en kartlegging av kommunenes bruk av praktisk bistand og behovet for slik bistand.