Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:205 (2004-2005)
Innlevert: 16.11.2004
Sendt: 17.11.2004
Besvart: 25.11.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Kulturminneloven bestemmer at utgifter til særskilt gransking av fredede kulturminner som hovedregel bæres av tiltakshaver. Kun når "særlige grunner" foreligger kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis dekkes av staten. Mange mindre grunneiere og tiltakshavere er sårbare for vernemyndighetenes skjønnsutøvelse.
Hvilke kriterier mener statsråden skal legges til grunn ved fastsettelse av skjønnet, og vil funn av nasjonalt viktig interesse kommer inn under bestemmelsen om "særlige grunner"?

Begrunnelse

I Frosta kommune i Nord-Trøndelag er vernemyndighetenes skjønnsutøvelse nå aktualisert gjennom avdekkingen av en gammel trekonstruksjon i forbindelse med byggearbeider. Funnet er datert til vikingtid eller tidlig middelalder, og er muligens relatert til Frostating. Riksantikvaren har bestemt at funnet skal graves ut og fjernes fra stedet. Dette vil bety en kostnad for grunneieren på ca. 40 000 kr, de resterende omkostninger bæres av fylkeskommunen og staten.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Flere store utbyggingstiltak betinger særskilt gransking, herunder utgraving av automatisk fredete kulturminner. Slike prosjekter dreier seg ofte om betydelige investeringer i eiendomsutvikling. En frigiving av arkeologiske kulturminner er avgjørende for at området kan bygges ut. Undersøkelse og utgraving må derfor betraktes som investeringer i utbyggingsprosjektet.
Hovedregelen i kulturminneloven § 10 er derfor at utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner bæres av tiltakshaver. Ved mindre private tiltak skal staten dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom de blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Ved større prosjekter kan deler av kostnadene dekkes av staten dersom det foreligger særlige grunner. Størrelsen av statens andel blir basert på en konkret vurdering av det aktuelle tiltaket. Her er blant annet forholdet mellom de totale byggeinvesteringene og det arkeologiske arbeidet viktig.
Spørsmålet om kostnadsdekking av arkeologiske utgravninger vil for øvrig bli omhandlet i den kommende stortingsmeldingen om kulturminnepolitikken.
Jeg vil imidlertid allerede nå gi uttrykk for at jeg har forståelse for at enkeltpersoner kan oppleve det som belastende å måtte dekke utgifter til arkeologiske arbeider og viser i denne sammenheng til at Miljøverndepartementets tilskuddspost for å dekke utgifter til arkeologiske utgifter i forbindelse med mindre private tiltak ble styrket med 1,5 mill. kr i statsbudsjettet for 2005.
Den konkrete saken i Frosta kommune i Nord-Trøndelag som det vises til, er under behandling i Miljøverndepartementet. Jeg kan derfor ikke kommentere denne.