Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:184 (2004-2005)
Innlevert: 10.11.2004
Sendt: 10.11.2004
Besvart: 17.11.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): En kvinne fra Kasakhstan og hennes datter har søkt om asyl, men har fått avslag. De er russere og kristne. Kvinnas svigerinne og mann er drept, og hun er truet på livet. Landrapporten til US Department of State fra 2003 beskriver Kasakhstan som et land med brudd på menneskerettene, særlig for religiøse minoriteter. Politiet er kjent for sin brutalitet.
Hva vil statsråden gjøre for at UNE og UDI legger landrapporter fra land og organisasjoner med god kjennskap til Kasakhstan til grunn for sin asylbehandling?

Begrunnelse

En kvinne fra Kasakhstan og hennes datter har søkt om asyl/opphold på humanitært grunnlag. De bor nå i Kvinnherad kommune, der kvinna har arbeid. De har fått avslag, sist i Utlendingsnemnda i oktober.
De er etnisk russere og kristne, og tilhører derfor i utgangspunktet en minoritet som har det vanskelig i Kasakhstan. Nasjonalisme og islamsk vekkelse har gjort det vanskelig for kristne russere etter frigjøringa i 1992.
Men dette er bare bakteppet for deres dramatiske situasjon. Etter de opplysningene jeg har mottatt fra personer som kjenner henne godt, ble kvinnas svigerinne voldtatt og drept. Politiet etterforsket ikke saka, men mannen til kvinna fant fram til de skyldige. De utstedte et gjeldsbrev som mannen ble tvunget til å skrive under på, og da han ble drept, overførte de gjeldsbrevet til kvinna. Klanen som har utstedt gjeldsbrevet, sier hun må betale for å leve. Hun er truet både av klanen og politiet. Dette er bakgrunnen for at familien har flyktet.
Lederen av Utlendingslovutvalget advarer mot generelle vurderinger som konkluderer med at det er trygt å sende asylsøkere tilbake til gitte land. Vi har innhentet opplysninger og landvurderinger av Kasakhstan, gitt av internasjonale organisasjoner og US Department of State. Sistnevntes landvurdering og Human Rights Watch dokumenterer brudd på menneskerettigheter i Kasakhstan. Landet har ikke ratifisert de to hovedkonvensjonene til FN om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske og kulturelle rettigheter, til tross for press fra det internasjonale samfunn. Politiet er kjent for at de er korrupte og for sin brutalitet. Det betyr at denne lille familien ikke er sikret beskyttelse.
Dette er opplysninger som gjør det aktuelt å spørre seg om utlendingsmyndighetene alltid legger til grunn grundige landvurderinger. Dette er nødvendig for å sikre rettssikkerhet for og individuell behandling av de som søker om beskyttelse her i landet. Når andre land og organisasjoner har vurderinger som sier at situasjonen i Kasakhstan ikke er trygg og kan rapportere om et brutalt politi og grove brudd på menneskerettigheter, er det grunn til å ta en fornyet sjekk. Det kan statsråden sikre uten at hun legger seg bort i en enkeltsak.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: UNE opplyser at ved vurderingen av situasjonen i de ulike klagernes hjemland, legger nemnda en rekke kilder til grunn. Rapportene fra US Department of State er således, sammen med andre rapporter blant annet fra Amnesty og Human Rights Watch, viktige kilder for nemndas arbeid. I tillegg har hver av asylseksjonene i UNE egne landrådgivere med et overordnet ansvar for innhenting og oppdatering av informasjon om de ulike land. Nemnda foretar også egne reiser til en rekke land for selv å møte representanter for ulike menneskerettighetsorganisasjoner, representanter for myndighetene osv. Ved vurderingen av den enkelte klage, vurderes klagerens konkrete anførsler opp mot den landkunnskap nemnda besitter. Dersom det er forhold som ikke er belyst i de kildene nemnda allerede har, foretas undersøkelser i den enkelte sak. Dette kan skje enten ved at landrådgiver kontakter den aktuelle ambassade, eller ved bruk av utlendingsattaché.
Når det gjelder forholdene i Kasakhstan, er nemnda kjent med at det foregår brudd på menneskerettighetene i Kasakhstan og at deler av politi- og rettsapparat lider av mangler. I saker nemnda har hatt til behandling, har enkelte etniske russere anført at de på grunn av sin etnisitet opplever diskriminering i Kasakhstan. Etter at Kasakhstan ble selvstendig stat i 1991, har kasakhenes innflytelse i landet økt, og det har blitt krav om kasakhisk språk i administrative og politiske stillinger. Nemnda opplyser imidlertid at det ikke foreligger opplysninger om at den russiske befolkning generelt opplever diskriminering på annet område enn i jobbmarkedet. Nemnda er også kjent med at en del trossamfunn kan ha problemer med å bli offentlig registrert. Spesielt er kasakhiske myndigheter skeptiske til mer ytterliggående kristne og islamske grupper. For øvrig er det, etter nemndas vurdering, høy grad av religiøs toleranse i Kasakhstan. Nemnda har for øvrig ved flere tilfeller vært i direkte kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner i Kasakhstan, for å innhente opplysninger om den generelle situasjonen i landet.
UDI opplyser at direktoratet legger grundige landvurderinger til grunn for asylvedtakene. Gjennom Utlendingsdirektoratets landdatabase har saksbehandlere i UDI tilgang på 13 forskjellige menneskerettighetsrapporter fra Kasakhstan (fra blant andre US Department of State, Freedom House, Amnesty, Reporters Without Borders, Svenska Utenriksdepartementet, Human Rights Watch, Udlændingestyrelsen i Danmark, Den internasjonale Helsingforskomiteen og IRB Canada), i tillegg til et femtitalls rapporter og dokumenter om andre relevante emner i Kasakhstan. UDI foretok høsten 2003 en utredningstur til Kasakhstan for å utdype sin kunnskap om menneskerettighetsspørsmål og utsatte grupper i landet. Representanter fra 19 forskjellige organisasjoner i Kasakhstan, både lokale og internasjonale, ble intervjuet om situasjonen i landet. Gjennom kontakt med internasjonale organisasjoners lokale kontorer i Kasakhstan har direktoratet muligheten til å innhente utfyllende informasjon om spesielle problemstillinger tilknyttet enkeltsaker, noe direktoratet har benyttet seg av.
Direktoratet opplyser videre at det er kjent med at det forekommer alvorlige brudd på menneskerettighetene i Kasakhstan, og at korrupsjon er utbredt innenfor politiet og i samfunnet for øvrig. Dette er forhold som er sentrale i vurderingen av den enkelte asylsøknad. Når det gjelder situasjonen for kristne etniske russere (etniske russere er hovedsakelig russiskortodokse), mener direktoratet at de ikke tilhører en gruppe som er særlig utsatt for brudd på menneskerettigheter i Kasakhstan. Rundt en tredjedel av landets innbyggere er etniske russere. Direktoratet opplyser at overgrep mot etniske russere eller russiskortodokse kristne ikke er nevnt i Human Rights Watch' siste rapport. US State Departments rapport fra 2003 beretter om problemer for russere i forbindelse med innføring av kasakhisk som offisielt statsspråk, diskriminering av etniske minoriteter i forhold til høyere offentlige stillinger og underrepresentasjon av etniske minoriteter i regjering og parlament, mens situasjonen anses som relativt god når det gjelder religionsutøvelse.
Som det fremgår, legger altså UDI og UNE både landrapporten til US Department of State og rapporter fra ulike menneskerettighetsorganisasjoner m.m. til grunn for sin asylsaksbehandling.
For øvrig vil jeg bemerke, på generelt grunnlag, at selv om forholdene i et land på enkelte områder er bekymringsfulle, innebærer ikke dette at alle søkere fra dette landet har behov for beskyttelse. Det må foretas en konkret vurdering av om den enkelte søker er i en slik situasjon at han eller hun har behov for vern. Som statsråd er jeg avskåret fra å instruere om innholdet av denne vurderingen, jf. utlendingsloven § 38 første ledd som slår fast at departementet verken kan instruere lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker, bortsett fra saker som innbefatter hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn.