Gunn Karin Gjul (A): Røros kommune har søkt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om dispensasjon til å kunne bruke frikjøpsmidler for tilfluktsrom til brannsikring. Slik trusselbildet har utviklet seg, synes en bybrann å være en større fare for Rørossamfunnet enn en eventuell mangel på tilfluktsromplasser.
Vil justisministeren bidra til at midlene kan omdisponeres til brannsikring i tråd med det endrede trusselbildet?
Begrunnelse
Siden 1998 har det ikke vært plikt til å bygge tilfluktsrom. Om en slik plikt vil bli gjeninnført, er høyst usikkert. Imidlertid står det i dag betydelige beløp på frikjøpskonto for tilfluktsrom i landets kommuner. I Røros kommune utgjør disse midlene 2,6 mill. kr.
Bergstaden Røros står i dag i en særstilling hva angår bevaring av eldre trehusbebyggelse og er derfor oppført på UNESCOS liste over verdens kulturarv. Røros kommune har igangsatt et prosjekt for å sikre den gamle trehusbebyggelsen mot en ødeleggende bybrann. Dette prosjektet er kostnadsberegnet til 14 mill. kr.
Frikjøpsmidler er innbetalt av lokale byggherrer i de respektive kommuner. Både Røros kommune og Sør-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (SFD) anfører i sine uttalelser at midlene så langt det er mulig må komme lokalsamfunnet tilgode. Sør-Trøndelag SFD uttaler videre: "Å kunne benytte det innestående beløp til brannsikring av det spesielle Rørossamfunnet, mener vi er en god utnyttelse i beredskapssammenheng, i en tid da det ikke lenger kreves bygging av tilfluktsrom."
Tilfluktsromforskriften § 22 gir bare tillatelse til å benytte midlene på frikjøpskonto til: "bygging eller opprusting av offentlige tilfluktsrom".
Røros kommune er klar over dette og derfor er søknaden sendt som en forespørsel om dispensasjon fra forskriften. I henhold til forskriften § 38 er direktoratet gitt en generell dispensasjonsmyndighet. Røros kommune mener det foreligger slike "særlige omstendigheter" som forskriften § 38 henviser til.