Skriftlig spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:140 (2004-2005)
Innlevert: 27.10.2004
Sendt: 28.10.2004
Besvart: 05.11.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Meiner statsråden det er rett sakshandsaming frå UDI si side dersom familiar som søkjer asyl vert splitta i ein intervjusituasjon slik at mindreårige vert intervjua utan at foreldra er til stades?

Begrunnelse

Eg viser til ei sak som har vore omtalt i media i Sogn og Fjordane den siste veka, og der både mora og advokaten meiner barna sin situasjon truleg ikkje er kome godt nok fram. Eg ber difor statsråden føreta naudsynt undersøking i forhold til desse opplysningane. Eg føreset at ho også, om ho finn det naudsynt, føretek dei presiseringar som skal til for å sikra ei trygg sakshandsaming.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg er ikke kjent med den konkrete saken stortingsrepresentanten Meltveit Kleppa viser til i begrunnelsen for svaret. Som kjent kan jeg heller ikke instruere Utlendingsdirektoratet i regelverkstolkning eller skjønnsutøvelse i enkeltsaker.
På generelt grunnlag ønsker jeg å understreke at FNs barnekonvensjon art. 12 pålegger staten å garantere barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og sier også at barnet derfor skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Retten til å bli hørt, betyr imidlertid ikke at synspunktene må fremføres av barnet personlig - i henhold til art. 12 kan synspunktene enten fremføres av barnet selv eller av andre som representerer barnet.
Utlendingsforskriften har regler om samtale med medfølgende asylsøkerbarn for å sikre at barna blir synliggjort. I utlendingsforskriften § 55a tredje ledd fastslås at den totale livssituasjonen til medfølgende barn skal klarlegges under asylintervjuet av foreldrene. I den forbindelse skal det avholdes en samtale med barnet med mindre det anses åpenbart unødvendig eller foreldrene motsetter seg dette. Minst én av foreldrene må være til stede under samtalen.
Praksis i dag er slik at foreldrene, når de blir informert om rettigheter og plikter i forbindelse med asylintervjuet, også blir informert om barnas rett til å bli hørt som en del av asylsaken. Dersom foreldrene ønsker at barnet skal høres, gjennomføres dette så snart som mulig, og umiddelbart, dersom barnet er tilstede når foreldrene skal intervjues. Direktoratet legger normalt foreldrenes vurdering til grunn, og samtale med medfølgende barn anses som åpenbart unødvendig dersom foreldrene ikke ytrer ønske om dette. I tillegg til dette vil en intervjuer etter dagens ordning kunne vurdere forhold som barnets alder og språkferdigheter, og selv avgjøre at intervju åpenbart er unødvendig. Når foreldrene intervjues, legger direktoratet vekt på å klarlegge forhold som belyser de medfølgende barnas totale livssituasjon. Direktoratets erfaring tilsier at de fleste foreldrene ikke ønsker eller ser nødvendigheten av en samtale med barnet.
Mitt departement er i dialog med Utlendingsdirektoratet om intervju av medfølgende barn i asylsaker. Vi ser at det i spesielle saker kan være hensyn som tilsier at utlendingsmyndighetene bør intervjue barn separat. Dersom det skjer må det alltid utvises varsomhet, idet barnet lett kan føle seg satt i en situasjon der det i vanvare kan komme til å si noe som er i strid med det foreldrene anfører om sin asylsak. Dette kan være en svært ubehagelig situasjon for et barn. Jeg synes imidlertid det er viktig å følge prinsippet i Barnekonvensjonen art. 12.
Jeg vil følge opp denne problemstillingen overfor Utlendingsdirektoratet, for å sikre at reglene om samtale med medfølgende barn i utlendingsforskriften blir praktisert slik at det på best mulig måte er mulig for barn å bli hørt i den enkelte sak. Disse saksbehandlingsreglene ble endret 1. februar 2004.