Heidi Sørensen (SV): All erfaring viser at helsestasjonene for ungdom og arbeidet som gjøres av helsesøstre er viktig for å nå ungdom, med informasjon og veiledning og for å kunne tilby fortrolige samtaler om vanskelige tema. Disse lavterskeltilbudene er også viktige for ungdom som trenger noen å snakke med om egen seksuell identitet og for unge lesbiske og homofile.
Hvordan er helsestasjonene for unge styrket for konkret å kunne tilby god veiledning og gi hjelp til unge lesbiske og homofile, og hvordan har man styrket helsesøstrenes arbeid?
Begrunnelse
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile ble mye fokus gitt til temaer som omhandler helse og sosiale forhold. Det var en naturlig oppfølging av funnene i NOVA-rapporten fra 1999 om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet i Norge, hvor funnene viste at det var behov for å styrke tiltak og arbeid for å gi støtte til unge lesbisk og homofile. I den forbindelse ble det også, både i stortingsmeldingen og i innstillingen fra komiteen referert til helsestasjonenes viktighet som lavterskeltilbud for ungdom. Antall helsestasjoner har økt gledelig i løpet av de siste 10 årene, og det er da viktig at tilbudet de skal gi er av god kvalitet og med tilstrekkelige ressurser for de unge som bruker dem. Både helsestasjonene og helsesøstrene har mulighet til å kunne gi støtte til unge lesbiske og homofile som også sliter med ulike psykososiale problem. I og med at dette ble nevnt spesielt i stortingsmeldingen er det viktig å få fulgt opp at unge lesbiske og homofile faktisk har gode tilbud i form av disse tjenestene.