Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:81 (2004-2005)
Innlevert: 18.10.2004
Sendt: 19.10.2004
Besvart: 27.10.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): I Regjeringas handlingsplanen mot handel med kvinner og barn fra 2002 står det at Norge skal være en aktiv pådriver i internasjonale fora for å utvikle normer og effektiv gjennomføring av disse. I lys av dette, i forhold til denne viktige problematikken er det påfallende at Regjeringen selv ikke har fulgt oppfordringene som kommer fra OSSE om å styrke vernet for ofrene for trafficking ved å gi dem midlertidig opphold.
Hva vil Regjeringen gjøre for å oppfylle de internasjonale forpliktelsene Norge har?

Begrunnelse

I en rekke sammenhenger har norske myndigheter stemt for prinsipper, retningslinjer, konkrete vedtak og bindende protokoller som gjelder bekjemping av handel med kvinner og barn. I Palermo-protokollen, vedtatt av FN i 2000, i vedtak i forbindelse med møte i FNs Økonomiske og Sosiale komité i juli 2002, i vedtak fra OSSEs plenumsforsamling om en egen handlingsplan mot handel med mennesker fra juli 2003 og i OSSEs Ministerråd i desember 2003, har norske myndigheter bundet seg til å følge opp de vedtak som her er gjort. En viktig del av arbeidet for å få bukt med menneskehandel er å gi beskyttelse til ofrene, slik at de faktisk tør å vitne mot bakmennene. Alle de overnevnte vedtak og dokumenter peker på viktigheten av å assistere og beskytte ofrene på en rekke måter, inkludert trygge oppholdssted og medisinsk og psykologisk hjelp. I tillegg presiseres det at den enkelte stat må vurdere å styrke lovverk slik at det tillater ofrene å forbli i landet midlertidig eller permanent. Det skal gjøres både som beskyttelse og for å sikre at ofrene kan oppholde seg i trygghet til etter rettssak mot bakmenn er gjennomført. Avtalene som norske myndigheter har tilsluttet seg, sier også klart at hvis ofrene skal returneres til hjemlandet, skal slik retur skje med klart henblikk og utgangspunkt i deres egen sikkerhet. I tillegg skal det i så fall skje med fokus på at de er ofre man her snakker om og at retur klart ønskelig skal skje frivillig.
OSSE-landene Nederland, Belgia og Italia har allerede endret sin lovgivning slik at ofrene for menneskehandel gis midlertidig opphold. På denne bakgrunn rapporterer alle landene at de har hatt en betydelig økning i vitneutsagn og rettssaker som har ført til domfellelse. De rapporterer ikke om økt tilstrømning av prostituerte, slik kommunalministeren i intervju med Dagsavisen 14. oktober 2004 fremfører som argument for å utsette lovendring som vil gi midlertidig beskyttelse.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: La meg slå fast at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelse på dette området. Vi ratifiserte FNs konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet med tilhørende protokoller mot menneskehandel og menneskesmugling i 2003, samme år som konvensjonen trådte i kraft. Da hadde Regjeringen allerede lagt frem en omfattende handlingsplan med 23 tiltak for å forebygge, avdekke og straffeforfølge forbrytelser knyttet til handel med kvinner og barn, samt for å beskytte og yte bistand til ofrene. Halvannet år etter at handlingsplanen ble lansert, er vi kommet langt på vei i forhold til de fleste andre land, noe som blir tydelig ved deltakelse i internasjonale fora. Norge deltar for tiden forhandlingene med å etablere en egen europeisk konvensjon mot menneskehandel (CAHTEH). Denne skal etter intensjonene ha et enda større fokus på ofrene enn FNs konvensjon. Norge prioriterer regionalt arbeid mot menneskehandel, blant annet innenfor rammen av NATO, Østersjøområdet, Barentssamarbeidet og OSSE. I NATO har Norge og USA arbeidet frem en politikk mot menneskehandel som ble vedtatt på NATOs toppmøte i juni d.å. Vi leder dessuten OSSEs arbeidsgruppe for likestilling og bekjempelse av menneskehandel. Hva gjelder Norges pådriverrolle for øvrig, så deltar vi på dette feltet i flere internasjonale fora for politi- og justissamarbeid som Europol, Eurojust, Stabilitetspakten og Interpol for å nevne noen. Norge leder for tiden arbeidsgruppen mot handel med kvinner i Interpol. Videre er det etablert en nordisk arbeidsgruppe under Europol som jobber med å samordne vitnebeskyttelse i Norden.
Representanten Valle er særlig opptatt av hva Regjeringen har gjort for å sikre ofrene oppholdstillatelse med referanse til at retur skal skje frivillig. Personer som ikke har lovlig opphold, og som påberoper seg å være ofre for menneskehandel, kan få en refleksjonsperiode på minst 45 dager. Terskelen skal være lav. Dette innebærer at utlendingsmyndighetene stiller bortvisningssaker og utvisningssaker i bero slik at personen kan få områ seg og vurdere sin situasjon. Når refleksjonsperioden er over, kan ofre for menneskehandel gis mulighet til å bli i landet mens saken etterforskes og prøves. Når straffesaken er over, kan det gis oppholdstillatelse av mer varig karakter. Det ble i mai d.å. utstedt to rundskriv knyttet til disse bestemmelsene. Videre finnes det andre bestemmelser i regelverket som åpner opp for individuelle vurderinger knyttet til beskyttelsesbehov. Per i dag har vi flere saker å vise til hvor ofre for menneskehandel har fått asyl i Norge. Når det gjelder innvilgelse av refleksjonsperiode og midlertidig opphold, er det pr. i dag ingen som har benyttet seg av ordningene. Hittil i år har politiet vært involvert i 42 saker som omfatter menneskehandel, i tillegg til 36 såkalte halliksaker med utenlandske forgreninger. Majoriteten av ofrene politiet har hatt befatning med, har selv ønsket å returnere til hjemlandet. Regjeringen arbeider videre med å sikre gode ordninger for retur og for å etablere systemer som kan bistå ofrene i Norge og i hjemlandet. Det bevilges betydelige beløp til prosjekter i utlandet og vi er nå i ferd med å etablere et koordinerende system for bistand og beskyttelse i Norge.