Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:916 (2003-2004) Innlevert: 15.09.2004 Sendt: 15.09.2004 Besvart: 22.09.2004 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson
Gunhild Elise Øyangen (A): Det internasjonale arbeidet mot kjønnslemlestelse er av sentral betydning i arbeidet for kvinners helse og grunnleggende menneskerettigheter. I Plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse sies det at man skal ha en årlig ramme på 20 mill. kr innen 2005. Regjeringen har uttrykt at de ønsker å gi støtte til organisasjoner som arbeider med dette. Jeg er gjort kjent med at frivillige organisasjoner har fått avslag på søknader eller redusert budsjett. Er dette i tråd med handlingsplanens innhold og fremdrift?
Hilde Frafjord Johnson: Regjeringens vektlegging av effektiv innsats mot kjønnslemlestelse ligger fast. De norske frivillige organisasjonene er sentrale for oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Jeg ble tidligere i år kjent med at prosjektsøknader i inneværende år har vært avslått eller redusert. I den utstrekning avslag er gitt av budsjettmessige grunner, har jeg bedt om at søknadene undergis en fornyet vurdering. Nettverket av norske organisasjoner som arbeider mot kjønnslemlestelse er gjort kjent med dette. NORAD har innledet kontakt med de aktuelle organisasjonene med sikte på å identifisere hvilke søknader som bør støttes i inneværende år. For neste år vil vi påse at dette arbeidet gis prioritet. Også de internasjonale organisasjonene er sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet. Ett av våre bidrag er støtte til FNs befolkningsfond UNFPA, som de siste årene har arbeidet med å bekjempe kjønnslemlestelse i Kenya, Sudan, Uganda og Egypt. Norge er en av UNFPAs største bidragsytere. Dette samme er tilfelle for UNICEF som også arbeider mot kjønnslemlestelse innenfor satsingsområdet beskyttelse av barn. Gjennom Norges bidrag til WHO støttes organisasjonens arbeid for å utvikle normer og retningslinjer, produsere undervisningsmateriale for helsearbeidere, og systematisere kunnskap om virkning av ulike tiltak. Neste år tar vi sikte på å trappe opp innsatsen mot kjønnslemlestelse gjennom både norske og utenlandske frivillige organisasjoner i tråd med handlingsplanen. I tillegg til dette er dialogen med relevante samarbeidsland viktig, slik også handlingsplanen påpeker.