Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:892 (2003-2004) Innlevert: 09.09.2004 Sendt: 09.09.2004 Besvart: 15.09.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten
Morten Lund (Sp): Det blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. I framtida vil de over 50 år utgjøre en sterkt voksende del av arbeidsstyrken. Samtidig presses stadig flere av denne aldersgruppen ut av arbeidslivet selv om de har helse og lyst til å arbeide lenger. De som har blitt tidligpensjonert mot sin vilje synes de får lite hjelp til å komme i nytt arbeid. Seniorhuset Norge og andre som vil og kan hjelpe, strever med økonomien. Hva er strategien for at denne store og verdifulle arbeidskraftressursen bedre kan få slippe til?
Dagfinn Høybråten: Økende levealder, tidligere pensjonering og lavere fertilitet har ført og fører i et langsiktig perspektiv til store endringer i befolkningens og arbeidsstyrkens sammensetning. Ikke bare blir det færre yrkesaktive bak hver pensjonist, men vi er inne i en periode med økt andel middelaldrende og eldre i arbeidsstyrken. Norske myndigheter har gjennom en rekke tiltak vært opptatt av å legge forholdene bedre til rette for å møte de demografiske utfordringer. Særlig viktig er arbeidet med en pensjonsreform, jf. NOU 2004:1 Modernisert folketrygd. En pensjonsreform bør legge forholdene bedre til rette for at eldre arbeidstakere skal motiveres til å arbeide lenger. En sentral del av myndighetenes strategi har vært å få fram et bedre kunnskapsgrunnlag for å finne fram til tiltak for å stimulere til et godt arbeidsmiljø og en god personalpolitikk i virksomhetene for å gjøre det attraktivt for den enkelte arbeidstaker og den enkelte virksomhet å forlenge yrkeskarrieren. Det er blant annet framskaffet gjennom forskningsprogrammet og forskningsnettverket "Yrkesliv, aldring og livsløp - Arbeidsmiljø og personalpolitikk (YAL)" i perioden 1995-2000 etter initiativ fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Gjennom Senter for seniorpolitikk (SSP) samarbeider partene i arbeidslivet og myndighetene om tiltak for å styrke eldre arbeidstakeres muligheter i arbeidslivet. SSP gjennomfører på oppdrag fra myndighetene et "nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet for å styrke eldre arbeidstakeres muligheter til arbeid". Dette er et femårig prosjekt som nå er inne i sitt fjerde år. Gjennom informasjon i form av konferanser over hele landet, egen nettside med kunnskaper og erfaringer, informasjonsmateriell og rådgivning i konkrete prosjekter i bedrifter har bevisstheten økt om problemstillingene. Kompetanseheving for de som arbeider med seniorpolitikk har skjedd blant annet gjennom etablering av studietilbud på høyskolenivå. Det er videre iverksatt forsøks- og utviklingsprosjekter innenfor stat, kommune og privat sektor. I den forbindelse er oppbygging av nettverk av personer med kompetanse på området et viktig arbeidsfelt, herunder støtte til forskningskonferanser på fagfeltet. Å få arbeidslivets parter engasjert i arbeidet har vært en viktig del av strategien. Dette arbeidet må sees i sammenheng med avtalen om et inkluderende arbeidsliv. I delmål tre i avtalen har en målsetting om å "øke den reelle pensjoneringsalder". Norge har innført forbud mot aldersdiskriminering gjennom endringer i arbeidsmiljøloven. Fra 1. mai 2004 ble det forbudt for arbeidsgivere å diskriminere på grunnlag av alder når de ansetter folk. Videre er arbeidsledigheten blant eldre opp til vel 60 års alder lavere enn for yngre arbeidstakergrupper. Aetat har blant annet hatt egne prosjekter, herunder jobbklubber, for seniorer. Myndighetene arbeider for et nærmere samarbeid mellom kommunene, trygdeetaten og Aetat. Jeg vil komme til Stortinget med en egen sak om framtidig organisering på feltet, jf. NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Målet er å få flere i arbeid og færre på trygd. Dette angår alle grupper arbeidstakere.