Begrunnelse

Jeg viser til tilsagn fra Utdannings- og forskningsdepartementet om opprettelsen av nasjonalt tilbud i håndverksfaget Treskjæring VK1 ved håndverksskolen - Senter for bygdekultur, Hjerleid. Søknad ble oversendt departementet den 27. desember 2003 og tilsagnet ble gitt 11. juni 2004. Håndverksskolen får tilsagn om å opprette en skole for 15 elever fra og med høstsesongen 2004. Søknadsfristen til skolen var 15. juni og innen fristen hadde de 11 søkere og 9 elever hadde sagt seg interessert for oppfølging. Det overraskende er at departementet har innført en egen praksis om at voksne elever til skolen ikke kan tas opp som elever. Denne praksisen ble innført sommeren 2003. Departementet har ikke gjort skolen oppmerksom på dette forholdet. Søkermassen til håndverkerskolen består av 10 elever mellom 19 og 30 år og 1 elev på 17 år. Dette betyr av skolen ikke har anledning til å ta opp elever til tross for at den har mange nok søkere. Senter for bygdekultur er Stiftelsen Norsk Kulturarvs fagsenter for restaurering og håndverk. Stiftelsen ble i forbindelse med at Oppland fylkeskommune la ned landets eneste tilbud innen treskjæring oppfordret til å gå inn og berge en 118 år gammel nasjonal tradisjon, nemlig treskjærerlinja ved Hjerleid. Senter for bygdekultur - Håndverkskolen ble dermed opprettet. Stiftelsen Norsk Kulturarv er landets største rådgiver på næringsutvikling og bistand for eiere av kulturminner i Norge. Stiftelsen har over 6 000 næringsmedlemmer i sin portefølje og over 2 500 medlemmer i Norge. Stiftelsens arbeidsmotto er "Vern gjennom bruk" og Norsk Kulturarv har engasjert seg spesielt gjennom senteret for å ta vare på nasjonal restaurerings- og håndverkskompetanse. For at arbeidsmottoet "Vern gjennom bruk" og at nasjonen Norge skal ha troverdighet i forhold til sitt kulturvernarbeid må vi ta vare på og utvikle kompetente håndverksmiljøer. Konsekvensene vil kunne være på lang sikt at vår nasjonale kulturarv blir forbrukt og desimert uten at det finnes tilstrekkelig nasjonal restaureringskompetanse. Dette vil kunne få fatale følger for reiseliv, håndverk og andre bygdenæringer. Den praksis som departementet har innført er et hinder for å utdanne elever i små og verneverdige fag. SFB søkte i utgangspunktet etter løyve etter lov om frittstående skoler § 2-2 bokstav e som "har til formål å gi videregående yrkesretta undervisning som ikke blir gitt ved videregående skoler". Oppland fylkeskommune skriver i sin uttalelse om etableringen at fra og med 2003 vil det ikke eksistere et offentlig tilbud om opplæring i treskjæring, og den nye skolen vil derfor være den eneste i landet som tilbyr opplæring i videregående kurs i dette faget. For § 2-2 bokstav e vedkommende gjelder ikke departementets selvinnførte praksis på begrensninger om opptak av voksne elever. Departementet rådet skolen til å gjøre om søknaden til godkjenning etter friskoleloven § 2-2 bokstav d hvor skolen blir opprettet "for å fylle et kvantitativt behov". Departementet har innført en egen praksis om at voksne elever ikke har adgang til skoler som er godkjent etter bokstav d. Skolen var ikke informert om dette. Departementets egen anbefaling gjør nå at de ikke kan starte opp. De stiller spørsmålstegn ved departementets egen praksis om å utelukke voksne elever tatt i betraktning at Stortinget skal vurdere dette i et endringsforslag av lov om frittstående skoler til høsten. Skolen viser til høringsbrev av 17. desember 2003 og Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) kap. 7, se også kap. 10. I tilbakemeldingen til departementet har både Folkekulturforbundet og Miljøverndepartementet uttrykt bekymring for Utdannings- og forskningsdepartementets innstilling. Departementet har innført en egen innstilling som gjeldende regel og praksis før Stortinget har vurdert om de i det hele tatt vil innføre ordningen. Skolen har alltid trodd at det var Stortinget som bestemte lover og regler i Norge og ikke forvaltningen.