Skriftlig spørsmål fra Geir-Ketil Hansen (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:810 (2003-2004)
Innlevert: 18.06.2004
Sendt: 18.06.2004
Besvart: 28.06.2004 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Geir-Ketil Hansen (SV)

Spørsmål

Geir-Ketil Hansen (SV): Hvor mange norske havner vil ikke fylle de internasjonale kravene for terrorsikkerhet når fristen utløper 1. juli, og hva vil fiskeri- og kystministeren gjøre for å unngå at norske havner blir stengt for internasjonal trafikk?

Begrunnelse

De internasjonale kravene til terrorberedskap (ISPS-koden) stiller krav om at havner som har anløp av internasjonal trafikk må være terrorsikret innen 1. juli. Det har kommet flere meldinger i mediene om at man ikke vil makte å innfri disse kravene i en rekke havner. Det gjelder både i forhold til planlegging og iverksettelse av fysiske beskyttelsestiltak.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Sikkerhet og terrorberedskap har fått en sentral rolle innen transportsektoren etter 11. september 2001, i første rekke innen luftfart og sjøtransport. De nye bestemmelsene innen sjøtransport omfatter både skip og havner. Kystverket anslår at rundt 300-500 kaianlegg/havneterminaler i Norge i utgangspunktet vil omfattes av bestemmelsene. Det nye regelverket trer i kraft 1. juli 2004 for skip i internasjonal fart og havneterminaler som betjener slike skip, som en første etappe i arbeidet med maritim sikkerhet og terrorberedskap. Innen 1. juli 2005 skal EUs forordning om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler også være implementert for passasjerskip i klasse A. Innen 1. juli 2007 skal det vurderes hvorvidt forordningens bestemmelser også skal gjøres gjeldende for havneterminaler som betjener innenriks fart.
Ansvaret for oppfølging/implementering av bestemmelsene ligger både hos Kystverket og i havnene. Kystverket skal godkjenne planene og tiltakene, men er avhengig av at havnene sender inn dette/utfører tiltakene innen fristen. Kystverket har til nå mottatt mellom 250 og 300 sikkerhetsplaner fra havnene, og har så langt godkjent i overkant av 100 av disse. Nasjonale havner med betydelig internasjonal trafikk prioriteres. Kystverket har uttalt det skal være godkjente planer for de fleste havnene innen fristen 1. juli 2004, og de vil også være rapportert til IMO innen fristen. Opplysningene som innrapporteres til IMO skal legges inn i en åpen internasjonal database til bruk for havnebrukere og myndigheter. Kystverket vil imidlertid fortsette arbeidet med plangodkjenning også etter 1. juli 2004.
Havnene har ansvaret for etableringen av de fysiske tiltakene som skal iverksettes i havneanleggene. En rekke havneanlegg har implementert de fysiske tiltakene i henhold til godkjent plan.
De havneanlegg som ikke er ferdige med de fysiske tiltakene, vil måtte fortsette arbeidet også etter 1. juli. Regelverket åpner for at havner med godkjent plan kan benytte "alternative tiltak" inntil permanente løsninger er på plass. Slike alternative løsninger kan ivaretas både av skip og havner, og havner/skip samarbeider om dette.
Det er også en åpning i regelverket for at et skip kan ha egne prosedyrer for å gjennomføre tilstrekkelige sikkerhetstiltak i havneterminaler som ikke er omfattet av kodens krav. Havnene kan imidlertid ikke basere seg på slike alternative tiltak som en permanent løsning. Havneanlegg uten godkjent planverk vil på sikt kunne miste internasjonale anløp, ettersom skip vil kunne bli møtt med omfattende kontrolltiltak og tilleggskrav i påfølgende havn dersom sist anløpte havn ikke er ISPS-godkjent.
En stor del av de berørte havnene vil ha godkjente sikkerhetsplaner innen fristen 1. juli 2004. I tillegg åpner regelverket for midlertidige samarbeidsløsninger mellom skip og havn i en overgangsperiode. Det betyr at norske havner i det alt vesentlige vil kunne drive sin virksomhet på en normal måte, og i et normalt omfang også etter 1. juli 2004.