Skriftlig spørsmål fra Aud Gaundal (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:721 (2003-2004)
Innlevert: 27.05.2004
Sendt: 27.05.2004
Besvart: 11.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Aud Gaundal (A)

Spørsmål

Aud Gaundal (A): Jeg viser til at det fra kjøttindustrien har vært stort engasjement angående norsk EU-søknad om godkjenning av karbonmonoksid (CO) som pakkegass for ferskt kjøtt. Denne saken er svært viktig for næringen og det er enighet om at den norske metoden for pakking helsemessig er fullt ut forsvarlig. Det er slik at bl.a. Spania nå vurderer denne metoden.
Hva har statsråden gjort for at denne saken får en avklaring slik at pakkingen kan fortsette som i dag?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Karbonmonoksid (CO) har i lang tid vært brukt i Norge som komponent i pakkegass i industripakket ferskt kjøtt. Regelverket som regulerer pakkegasser er EØS-relevant, og er regulert gjennom direktiv 95/2/EF, som er innlemmet i norsk regelverk gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 av 27. oktober 2001. CO er ikke på listen over tillatte tilsetningsstoffer.
Norsk søknad om godkjenning av CO brukt i pakkegass ble oversendt Kommisjonen i juni 2000. En vurdering foretatt av EUs vitenskapelige komité for næringsmidler i desember 2001 konkluderte med at det ikke er noen helsemessige betenkeligheter ved bruk av CO som beskrevet i den norske søknaden. Det ble imidlertid påpekt at i kjøtt som ikke er lagret under optimale forhold, kan bruk av CO maskere forringet kvalitet på produktet.
Kommisjonen gav i brev datert 10. april 2002 tilbakemelding på den norske søknaden med beskjed om at EU ikke ville gå inn for at CO skulle innlemmes i ovennevnte direktiv som tillatt tilsetningsstoff. I etterkant av dette har det ved flere anledninger vært kontakt mellom norske myndigheter, kjøttindustrien og EU-kommisjonen for å undersøke mulighetene for primært å få CO inn som et godkjent tilsetningsstoff i direktivet, sekundært for å få til en tilpasning som ville tillate fortsatt bruk av CO i Norge. I den forbindelse har også EØS-avtalens artikkel 97, som åpner for bruk av nasjonale bestemmelser på bestemte vilkår, blitt vurdert.
Under hele prosessen har det vært kontakt med næringen, og næringens argumenter har blitt vektlagt. Norske myndigheter har imidlertid ikke lykkes med å få aksept i EU for å godkjenne CO som tilsetningsstoff.
Avgjørelsen om å føre nye stoffer opp på listen over tillatte stoffer baseres på faglige tilrådinger. Kommisjonen er av den oppfatning at det ikke kan foretas tilpasninger utenom de prosedyrer som er fastlagt, og mener derfor at det må legges fram nye opplysninger som kan føre til en fornyet faglig vurdering av CO i vitenskapskomiteen.
I påvente av utfallet av de forsøk som har blitt gjort for å få godkjent CO som tilsetningsstoff, har norske myndigheter gitt næringsmiddelindustrien en overgangsperiode fram til 1. juli 2004 for å gjennomføre forbudet mot bruk av CO. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har ment at denne overgangsperioden er for lang, og har åpnet sak om traktatbrudd mot Norge for manglende gjennomføring av forbudet.
Norske myndigheter har gitt aktiv støtte til næringen og dermed norske interesser innenfor rammen av EØS-avtalen. Vi må imidlertid anse at arbeidet med å oppnå tilpasninger for fortsatt bruk av CO er avsluttet i denne omgang, og kjøttbransjen må forholde seg til fristen for utfasing av CO i pakkegass. Dette forhindrer ikke at bransjen selv fortsetter sine initiativ med sikte på å kunne fremme nye vurderinger som kan føre til at CO vil kunne godkjennes som tilsetningsstoff.