Britt Hildeng (A): I forbindelse med innføring av en tidsbegrensning hvor det gis rehabiliteringspenger, understrekte komiteen betydningen av at unntaksreglene måtte praktiseres med et rimelig skjønn. I forbindelse med en tidligere henvendelse 11. februar 2004 svarte sosialministeren at hun delte komiteens syn på at det er viktig å unngå uheldige konsekvenser av regelendringene, og at hun ville sørge for at reglene praktiseres med et rimelig skjønn.
På hvilken måte er dette fulgt opp av statsråden?
Begrunnelse
Etter at denne problemstillingen ble reist i februar i år, og etter at statsråden sa hun ville sørge for at reglene praktiseres med et rimelig skjønn og at hun ville følge utviklingen nøye, får vi fortsatt en rekke henvendelser med beskrivelse av trygdekontorenes rigide praktisering av bestemmelsene. Det synes som om begrepet alvorlig sykdom defineres på en meget streng måte, og praktiseres på en slik måte at intensjonen om at syke mennesker skal kunne komme tilbake i arbeid, undergraves. De som ofte kommer i en slik vanskelig situasjon er de som går i langvarige behandlingsopplegg, eller at de på grunn av langvarig venting for å komme til behandling. Dette er pasienter som ikke selv kan påvirke tidsforløpet, og det synes derfor urimelig at rehabiliteringspengene skal opphøre. Mange av disse pasientene faller mellom flere stoler ved at de er i behandling og når rehabiliteringspengene opphører, får de ikke yrkesrettet attføring fordi de ikke er friske nok til å kunne gjennomføre et opplegg, men de får heller ikke uføretrygd fordi de enda ikke er ferdigbehandlet og til sist ikke får forlenget rehabiliteringspenger fordi de ikke er syke nok. Det synes således som om begrepet alvorlig syk blir tolket for strengt. Det må forstås videre enn at en er alvorlig psykisk syk eller i sluttfasen av en kreftsykdom. Det er nemlig disse kriteriene trygdekontorene refererer til når de skal beskrive kriteriene for å få forlenget perioden for rehabiliteringspenger med hjemmel i unntaktsbestemmelsene.