Skriftlig spørsmål fra Jens Stoltenberg (A) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:694 (2003-2004)
Innlevert: 19.05.2004
Sendt: 19.05.2004
Besvart: 28.05.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Jens Stoltenberg (A)

Spørsmål

Jens Stoltenberg (A): Kulturministeren sa i Stortinget 1. april følgende om kostnadene ved satsingene i kulturmeldingen: "Men vi har rekna på at rundt 1 milliard kr ligg dei nye satsingsforslaga på, i forhold til det vi har lagt fram, for vi har nemleg funne ut omtrent kva det kostar det vi foreslår." I svar på skriftlig spørsmål nr. 594 og 655 (2003-2004) fra Trond Giske legger imidlertid kulturministeren ikke fram noen utregning som viser hvordan tallet l mrd. kr er framkommet.
Foreligger det en slik beregning, og hva går den i så fall ut på?

Begrunnelse

I debatten om kulturmeldingen i Stortinget 1. april sa kulturministeren at Regjeringens forslag om nye satsinger i kulturmeldingen var utregnet til å koste rundt l mrd. kr. "Men vi har rekna på at rundt 1 milliard kr ligg dei nye satsingsforslaga på, i forhold til det vi har lagt fram, for vi har nemleg funne ut omtrent kva det kostar det vi foreslår. Dermed kan eg frå talarstolen i dag seia at ca. 1 milliard kr ligg dei på," sa kulturministeren. I svar på skriftlig spørsmål nr. 655 fra representanten Trond Giske skriver kulturministeren imidlertid at "Mitt utsagn i stortingsdebatten om en samlet styrking på anslagsvis l mrd. kr har således et presisjonsnivå helt på linje med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets målsetting om ca. 1,3 mrd. kr i realøkning for statlige bevilgninger til kulturformål".
Tallet fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bygger ikke på en beregning av de ulike satsingsforslagene slik kulturministeren hevder at hennes tall gjør. Disse partiene har satt som mål at kulturbudsjettet innen 2014 skal utgjøre om lag l pst. av statsbudsjettet. Dette ville i 2004 utgjort en økning på 1,3 mrd. kr, og vil øke i årene fram mot 2014 i takt med statsbudsjettet. Tallet er dermed en utregning av hvor mye kulturbudsjettet må øke for å utgjøre l pst. av statsbudsjettet. Denne økningen vil i sin tur gi rom for de ulike satsingene i kulturløftet som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har lagt fram.
Regjeringspartiene sluttet seg ikke til noen slik målsetting om en bestemt økning av kulturbudsjettet. I stedet viser kulturministeren til de ulike nye satsingene som Regjeringen har foreslått i kulturmeldingen.
Kulturministeren hevder at hennes tall er fremkommet gjennom en beregning av hva de nye satsingsforslagene vil koste. Disse beregningene er ikke omtalt i kulturmeldinga. En statsråd plikter å legge fram all relevant informasjon rundt en sak som behandles i Stortinget. Derfor må kulturministeren legge fram for Stortinget en beregning som viser at kostnadene ved de nye satsingsforslagene Regjeringen har lagt fram i kulturmeldingen ligger på rundt 1 mrd. kr. Alternativt må Stortinget konkludere at en slik beregning ikke eksisterer.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I stortingsdebatten om kulturmeldingen 1. april 2004 sa jeg bl.a. følgende i replikkordskiftet:

"Så til konkret opptrapping: Det er no ein gong slik at når vi legg fram ei stortingsmelding, kostar ting vi foreslår, pengar. Vi har tenkt på kva ein del av desse satsingane vil måtta kosta. At vi ikkje er konkrete på kva årstal dei enkelte tinga skal følgjast opp, det er vanleg prosedyre. Det skal vi ta i dei årlege budsjettforhandlingane, slik vi har gjort ved alle andre stortingsmeldingar før. Men vi har rekna på at rundt 1 milliard kr ligg dei nye satsingsforslaga på, i forhold til det vi har lagt fram, for vi har nemleg funne ut omtrent kva det kostar det vi foreslår. Dermed kan eg frå talarstolen i dag seia at ca. 1 milliard kr ligg dei på, satsingane i den kulturmeldinga som er til behandling no."

Kulturmeldingen inneholder signaler om opptrappinger på en rekke områder. Slik det er gjort rede for i svar på skriftlig spørsmål nr. 594 fra stortingsrepresentant Trond Giske omfatter dette dels tidligere vedtatte planer og dels nye prioriteringer.
Tidligere vedtatte planer tilsier en varig realøkning på det årlige kulturbudsjettet på omtrent 400 mill. kr. Dette omfatter først og fremst arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet og operasatsingen. Av den totale rammen for opptrappingsplanen for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet gjenstår det 291 mill. kr. Behovet for økt statlig driftstilskudd til Den Norske Opera er anslått til ca. 50 mill. kr. I tillegg er det behov for å øke midlene til opera og dans for å utvikle distrikts- og regionopera i samsvar med Stortingets vedtak.
De øvrige områdene som kulturmeldingen omfatter har i 2004 et samlet tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett på omtrent 2,5 mrd. kr:

- musikk
- scenekunst
- film
- billedkunst m.m.
- språk og litteratur.

Jeg har lagt til grunn at de nye prioriteringene innenfor disse områdene tilsier en opptrapping på omtrent 500 mill. kr det kommende tiåret fordelt på de ulike tiltakene som er skissert i svar på skriftlig spørsmål nr. 594.
Utover dette vil det måtte finne sted en betydelig og varig økning i bevilgningene til investeringstiltak ettersom en rekke prosjekter innenfor kategorien nasjonale kulturbygg vil måtte realiseres i løpet av det kommende tiåret.
Som jeg også var nøye med å understreke i innlegget i Stortinget, vil det imidlertid ikke være riktig å gi en detaljert plan over opptrappingen for en tiårsperiode. På vanlig måte må de ulike prioriteringene kunne veies opp mot hverandre i de årlige budsjettene.