Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Molvik (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:649 (2003-2004)
Innlevert: 04.05.2004
Sendt: 04.05.2004
Besvart: 11.05.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Sigbjørn Molvik (SV)

Spørsmål

Sigbjørn Molvik (SV): Hva er begrunnelsen for at den endelige avgjørelsen i forhold til å donere organer ved bortgang skal tas av avdødes pårørende når vedkommende selv gjennom erklæring på sitt donorkort har sagt seg villig til å donere organer?

Begrunnelse

Jeg har mottatt henvendelser fra innehavere av donorkort som stiller seg undrende til at det er kortinnehavers pårørende som skal ta den endelige avgjørelsen om ev. organer skal doneres ved donorkortinnehavers bortgang.
Jeg viser i denne forbindelse til at erklæringen på donorkortet som innehaver undertegner, er som følger: "Ved min bortgang ønsker jeg å gi bort mine organer for transplantasjon." Det heter videre på donorkortet: "Jeg er kjent med at det er mine pårørende som må gi tillatelse til donasjon og har informert følgende av mine nærmeste:" Navn på nærmeste pårørende skal så oppgis.
Det kan tenkes situasjoner der pårørende ikke ønsker at avdødes ønske om å donere sine organer til transplantasjon skal oppfylles. Dette kan framstå som urimelig, og jeg ber derfor om en nærmere begrunnelse for dette.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Regler om organdonasjon og samtykke følger av lov 9. september 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (transplantasjonsloven).
Der en person forut for sin død uttrykkelig har bestemt at hans/hennes organer etter døden kan avgis i transplantasjonsøyemed, kan uttak av organer skje på grunnlag av avdødes vilje. Bestemmelsen følger av transplantasjonsloven § 2 første ledd som lyder:

"Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det, kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen."

Det kreves ikke at avdødes vilje skal være nedfelt skriftlig. Når viljeserklæring fra avdøde foreligger, skal denne som hovedregel legges til grunn for avgjørelsen om gjennomføring av donasjon. Donoransvarlig lege kan også legge avdødes vilje til grunn der avdødes nærmeste pårørende, til tross for foreliggende viljeserklæring, motsetter seg donasjon. Dersom avdødes nærmeste sterkt motsetter seg det, har donoransvarlig lege etter omstendighetene anledning til å avvike fra avdødes ønske.
Transplantasjonsloven § 2 annet ledd åpner for at organer fra avdøde kan brukes i transplantasjonsøyemed uten at avdøde uttrykkelig har bestemt det. Bestemmelsen lyder:

"Selv om en slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på person som dør i sykehus eller blir brakt død til sykehus, med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg imot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler imot det."

Helsetjenestens praksis er at en alltid spør avdødes nærmeste om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Bakgrunnen for denne praksis er dels fundert på etiske forhold, dels på praktiske forhold og den sterke betoningen retten til medvirkning og informasjon har fått i nyere helse- og personvernlovgivning, jf. blant annet pasientrettighetsloven.
Dersom den avdøde har gitt uttrykk for at han/hun motsetter seg organdonasjon, skal dette respekteres av avdødes nærmeste. Uttak av organer til transplantasjon skal da ikke finne sted, heller ikke om de nærmeste ytrer ønske om dette.
Dersom det ikke foreligger noen viljeserklæring fra avdøde, skal de nærmeste spørres om de tror at organdonasjon ville være i strid med avdødes livssyn. Hvis så er tilfelle må avdødes formodede holdning respekteres. Dersom de nærmeste gir uttrykk for ikke å ha kunnskap om avdødes holdning, og de etter grundig informasjon ikke uttaler seg mot organdonasjon, kan donasjon iverksettes.
For øvrig vises til vedlagte rundskriv I-9/2003 om regelverket som gjelder organdonasjon og samtykke hvor problemstillingen er omtalt.
Jeg er altså enig i at teksten på donorkortet er misvisende. Departementet har derfor nå vært i kontakt med Stiftelsen organdonasjon som har opplyst at de vil endre teksten slik at den blir i tråd med nevnte rundskriv.

Vedlegg til svar:

Rundskriv fra Helsedepartementet nr. I-9/2003.

Se Internett:

http://www.odin.dep.no/hd/norsk/publ/rundskriv/042051-990012/dok-bn.html