Skriftlig spørsmål fra Heidi Sørensen (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:648 (2003-2004)
Innlevert: 03.05.2004
Sendt: 04.05.2004
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 11.05.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Heidi Sørensen (SV)

Spørsmål

Heidi Sørensen (SV): Hva er status for Regjeringens arbeid med å fjerne det helsefarlige transfettet fra matvarer solgt i Norge, og er det eventuelt aktuelt å merke matvarer med at de inneholder helsefarlig fett?

Begrunnelse

Transfett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og trolig diabetes 2. Fettet brukes blant annet i småkaker, kjeks, posesupper og sjokolader. Medieoppslag den siste tiden viser at både norske og utenlandske produsenter bruker transfett selv om det finnes bedre alternativer.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet er overført fra landbruksministeren.
Det har lenge vært kjent at de såkalte transfettsyrene bør begrenses i kostholdet. Transfettsyrer dannes ved delvis (partiell) herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer eller ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Disse fettsyrene finnes derfor i margarin, kjøtt, melkefett, bakervarer og en del andre industrielt produserte matvarer, hvor man bruker delvis herdete oljer som en ingrediens.
Mulige helseskadelige effekter av transfettsyrer ble mye diskutert i første halvdelen av 1990-årene internasjonalt og i Norden. Statens ernæringsråd (nå en del av Sosial- og helsedirektoratet) publiserte i 1997 rapporten "Råd om transfettsyrer i kostholdet". Man anbefalte at inntaket av transfettsyrer burde reduseres på grunn av at de kan ha ugunstige effekter på fettstoffene i blodet og på risikoen for hjerteinfarkt. Samtidig nevnte man at anbefalingene om transfettsyrer må ses i sammenheng med inntaket av mettede fettsyrer, og at det er viktig å senke inntaket av begge typer fettsyrer. Ettersom partielt herdet fett i margarin var den klart største kilden for transfettsyrer i kostholdet, ble margarinindustrien i rapporten oppfordret til å redusere bruken av partielt herdede oljer i sine produkter. Særlig burde man redusere bruken av partielt herdet fiskeolje. Dette var i tråd med de nordiske næringsrekommandasjonene fra 1996, hvor det anbefales at "Inntaket av hardt fett (summen av mettede fettsyrer og transfettsyrer) bør begrenses til ca. 10 pst. av energiinntaket".
Innhold av transfettsyrer i kostholdet er i løpet av de siste tretti årene anslått til å ha minsket fra 4 pst. av energiinntaket til under 1 pst. Fett fra meieriprodukter og kjøtt bidrar nå med mesteparten av transfettsyrene i kostholdet. Innholdet av mettede fettsyrer har i samme periode minsket fra 17 pst. av energiinntaket til 14 pst. Inntaket av fettsyrer vil variere i ulike befolkningsgrupper, avhengig av deres valg av matvarer.
Kostens gjennomsnittlige innhold av transfettsyrer er dermed nå relativt lavt, mens innholdet av mettede fettsyrer er vesentlig høyere enn anbefalt. Det er vitenskapelige holdepunkter for å si at inntak av transfettsyrer medfører en større risiko for koronar hjertesykdom enn en tilsvarende mengde mettede fettsyrer. Hvor mye større er imidlertid vanskelig å tallfeste. Det er også viktig at fokus på transfett ikke tar oppmerksomheten bort fra mettet fett, som det fortsatt er et for høyt forbruk av i Norge.
Matvareindustrien har gjort en innsats for å redusere bruken av transfett. I løpet av de siste ti årene er bruken av partielt herdet fett redusert i margarinproduksjonen, slik at husholdningsmargarin nå kun inneholder ubetydelige mengder transfettsyrer. Bakefett-blandinger, kaker, suppepulver o.l. kan inneholde transfettsyrer fra partielt herdet fett. En spesiell utfordring i denne sammenheng er importerte varer.
For å få bedre kunnskap om transfettsyrer i det norske kostholdet, har Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid tatt initiativ til en kartlegging av innholdet av partielt herdet fett og transfettsyrer i matvarer på det norske markedet. Utformingen av kartleggingen er gjort i samråd med Forbrukerrådet. Resultatene fra kartleggingen planlegges å foreligge før sommeren 2004. Foreløpige inntrykk fra kontaktene med matvarebransjen er at flere produsenter har sluttet eller innen kort tid kommer til å slutte med å bruke partielt herdet fett i sine produkter. Videre at bruk av partielt herdet fett angis ulikt i varedeklarasjonen. Dette kan gjøre det vanskelig for forbrukerne å skjønne hvilken type fett det er i produktene, og om de inneholder transfettsyrer.
Selv om inntaket av transfettsyrer i den norske befolkning har blitt betydelig redusert, vil tiltak for å oppnå ytterligere reduksjon bli vurdert. Kartleggingen nevnt ovenfor vil danne et viktig grunnlag for slike vurderinger, både i forhold til egne tiltak og i forhold til innspill til EUs arbeid på området. Det må samtidig vurderes om det er mest hensiktsmessig å delta aktivt i utvikling av regelverket i EU framfor å innføre nasjonale regler.
Det kan vurderes å innføre øvre grenser for innhold av transfettsyrer i enkelte matvarer, slik det er gjort i Danmark. Danske myndigheter krever at innholdet av transfettsyrer i oljer og fett ikke overstiger 2 gram pr. 100 g olje/fett, unntatt for naturlig forekommende transfettsyrer. Dette danske regelverket ble vedtatt i 2003. EU-kommisjonen har bedt European Food Safety Authority (EFSA) om en vitenskapelig vurdering av det danske initiativet. Norske myndigheter vil følge nøye med i oppfølgingen av dette arbeidet.
Bedre merking av fettinnhold i matvarer, herunder angivelse av mengde transfettsyrer, er et annet mulig tiltak som vil gi forbrukerne bedre grunnlag for å gjøre sine valg. Dette diskuteres både i europeisk og internasjonal sammenheng. Det norske regelverket for merking av matvarer er basert på EUs merkedirektiv. I dag er ikke næringsmiddelprodusentene pålagt å merke produktene sine med innhold av transfett. Regelverket i EU for merking er imidlertid i stadig utvikling, og fra norsk side gis det innspill i disse prosessene. Forbedret deklarasjon av næringsinnhold er et av de områder man har fokus på.
Industrien oppfordres til fortsatt frivillig reduksjon av innholdet av transfettsyrer i produktene. Samtidig vil myndighetene bidra med anbefalinger og informasjon om sammensetning av kostholdet, med råd om reduksjon av både mettet fett og transfett som viktige elementer.