Begrunnelse

Jeg er blitt gjort oppmerksom på at det vil være det enkelte sykehjem eller annen type institusjon innen eldreomsorgen som vil måtte dekke alle kostnader for medisiner og medisinsk utstyr som deres beboere er i behov av. Dette vil også, slik jeg har forstått det, også gjelde livsviktige medisiner, eller utstyr som er livsviktig. Disse kostnadene varierer naturlig nok fra beboer til beboer og vil vel i de fleste tilfeller oppleves som en logisk del av institusjonenes ansvar. I visse tilfelle kan imidlertid kostnadene bli svært høye og hvor en enkelt pasient kan gi utgifter som langt overstiger en "normalutgift". Et eksempel som er presentert for meg er en strupeoperert pasient hvor filter i strupeåpningen påfører institusjonen en årlig utgift på ca. 70 000 kr. Dette vil for enkelte institusjoner være utgifter som kan være vanskelige å dekke, og vil måtte gå ut over den øvrige virksomheten i en periode. I dette konkrete tilfelle som jeg er orientert om er de totale utgiftene til medisin satt til 170 000 kr ut fra de erfaringer de har. En ny pasient legger da beslag på over 40 pst. av dette budsjettet. Siden det her en tale om livsnødvendig utstyr har ikke institusjonen muligheter til å vurdere andre løsninger eller å utsette kostnaden. Jeg ser at institusjonene bør ha ansvaret for dette, men spør om det bør etableres ordninger med et "tak" hvoretter en refusjon kan være aktuelt.