Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:383 (2003-2004)
Innlevert: 13.02.2004
Sendt: 16.02.2004
Besvart: 20.02.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Kan statsråden gi en oversikt over de endringer som vil bli foretatt i tilbudet til pasientene i Helse Nord som følge av pålagte innsparinger?

Begrunnelse

I saksframlegget til styret i Helse Nord skriver ledelsen ifølge avisa Nordlys følgende: "Det kan stilles et stort spørsmål ved om dette er mulig å gjennomføre uten svært store og dramatiske konsekvenser for tilbudet til befolkningen." Universitetssykehuset i Tromsø har allerede redusert med 181,3 stillinger, men det står likevel igjen å spare 70 mill. kr. Situasjonen er ikke bedre ved de øvrige sykehusene i Helse Nord. Utviklingen er uakseptabel, og innsparingene sannsynligvis ikke mulig å gjennomføre uten konsekvenser for pasientene. Befolkningen i landsdelen har nå krav på å få vite hvilket helsetilbud de kan forvente i årene framover med bakgrunn i de store innsparinger som nå gjennomføres.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg finner det på sin plass å minne om det plan- og meldingssystemet som er etablert i henhold til helseforetaksloven § 34 og som danner grunnpilaren i styringsdialogen mellom de regionale helseforetakene, departementet og Stortinget. Plan- og meldingssystem for regionale helseforetak inngår i St.prp. nr. 1 (2003-2004), der det orienteres om de styrings- og resultatkrav Helsedepartementet har satt for de regionale helseforetakene i 2003, det orienteres også om status i de regionale helseforetakene basert på meldinger for 2002, og det skisseres styringssignaler for de regionale helseforetakene for 2004.
Helsedepartementet er gitt det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. Det statlige eierskapet og styringsposisjonen overfor de regionale helseforetakene forvaltes gjennom to roller:

- Eierrollen; der departementet utøver styring gjennom sin organisatoriske posisjon (utarbeidelse av vedtekter, sammensetning av styre, beslutninger på foretaksmøte mv.). Gjennom eierrollen stilles også økonomiske- og organisatoriske styringskrav.
- Styring gjennom finansiering; der departementet gjennom finansiering av virksomheten knytter vilkår til finansieringen. Det årlige styringsdokumentet gir den formelle tildeling av foretakenes ressurser, utdyper målkrav, gir prioriteringer og setter strategiske resultatkrav."

I tråd med dette systemet skal de regionale helseforetakene, innenfor de budsjettrammer som er fastsatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1, utforme tilbudet og levere gode helsetjenester til de som bor i helseregionen, i samsvar med helsepolitikkens mål.
Stortingets budsjettvedtak for 2004 innebærer at balansekravet for de regionale helseforetakene er utsatt til 2005. Samlet sett har Helse Nord et tilpasningsproblem på ca. 650 mill. kr fordelt på 2004 og 2005. Helseforetakene i helseregionen har vedtatt eller foreslått tiltak som tilsvarer om lag 270 mill. kr for 2004. Det legges opp til at aktiviteten i 2004 blir på om lag samme nivå som i 2003.
Det legges opp til at omstillingstiltakene skal gjennomføres innen alle tjenesteområder slik at eventuelle ulemper for pasientene, pårørende og ansatte blir minst mulig. Effektiviseringskravene innebærer at det må omfordeles ressurser fra områder med lav prioritet og der tilbudet kan ytes med mindre ressursbruk, og at det må gis prioritet til områder med kapasitetsproblemer og der hvor det forventes økt behov. Helse Nord vil fokusere særlig sterkt på prioritering av pasienter, både med hensyn til prioriterte grupper og rettighetspasienter. Dette får som konsekvens at overkapasitet innen de kirurgiske fagområder skal tas ned, mens fagområder med underkapasitet innen psykisk helsevern, indremedisin, habilitering, geriatri og tilbud til kreftpasienter skal styrkes. Dette betyr at de pasientgruppene som ble foreslått prioritert i St.prp. nr. 1 (2003-2004) vil bli prioritert, mens andre pasientgrupper kan oppleve noe lengre ventetid. Jeg vil i den forbindelse minne om at ventetidene generelt sett er betydelig redusert de siste to år.
Det forutsettes at aktivitetsnivået i psykiatrien videreføres slik at tilbudet i 2004 minst skal være på samme nivå som i 2003 og i tillegg bli supplert med de ytterligere tiltak som følger av midler fra opptrappingsplanen. Gevinster av effektiviseringstiltak skal komme mennesker med psykiske lidelser til gode.
Helse Nord har som en uttrykt målsetting at tilpasningene skal gjennomføres uten at de får uakseptable konsekvenser for tjenestetilbudet, i form av brudd på plikten til å yte øyeblikkelig hjelp og retten til nødvendig helsehjelp, og at nødvendige omstillinger skal iverksettes med deltakelse fra de ansatte og deres organisasjoner. De faglige konsekvenser som tiltakene eventuelt vil få, er imidlertid usikre, ikke minst på lengre sikt. Det vil måtte skje en betydelig omlegging av måten enkelte tjenester ytes på.
Konsekvensene av de nødvendige økonomiske tilpasningene skal belyses nærmere fra helseforetakene, og Helse Nord vil følge opp og gripe inn dersom den samlede virkningen gir utilsiktede negative konsekvenser i forhold til ønsket aktivitet, pasientgrupper og fagmiljøer.
Dette er selvfølgelig også forhold som jeg, som eier og politisk ansvarlig for de regionale helseforetakene, vil følge nøye med på og rapportere om til Stortinget, i henhold til den styringsdialogen som er etablert.