Svar
Dagfinn Høybråten: I begrunnelsen for spørsmålet er det gitt en meget detaljert beskrivelse av problemstillinger som representanten ønsker belyst. Jeg finner det derfor på sin plass å minne om det plan- og meldingssystemet som er etablert i henhold til helseforetaksloven § 34 og som danner grunnpilaren i styringsdialogen mellom de regionale helseforetakene, departementet og Stortinget. Plan- og meldingssystem for regionale helseforetak inngår i St.prp. nr. 1 (2003-2004), der det orienteres om de styrings- og resultatkrav Helsedepartementet har satt for de regionale helseforetakene i 2003, det orienteres også om status i de regionale helseforetakene basert på meldinger for 2002 og det skisseres styringssignaler for de regionale helseforetakene for 2004.
I helseforetaksmodellen er Helsedepartementet på nasjonalt plan gitt det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. Helsedepartementet forvalter det statlige eierskapet og styringsposisjonen overfor de regionale helseforetakene gjennom to roller:
- Eierrollen; der departementet utøver styring gjennom sin organisatoriske posisjon (utarbeidelse av vedtekter, sammensetning av styre, beslutninger på foretaksmøte mv.). Gjennom eierrollen stilles også økonomiske- og organisatoriske styringskrav.
- Styring gjennom finansiering; der departementet gjennom finansiering av virksomheten knytter vilkår til finansieringen. Det årlige styringsdokumentet gir den formelle tildeling av foretakenes ressurser, utdyper målkrav, gir prioriteringer og setter strategiske resultatkrav.
I tråd med dette systemet skal de regionale helseforetakene, innenfor de budsjettrammer som er fastsatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1, utforme tilbudet og levere gode helsetjenester til de som bor i helseregionen i samsvar med helsepolitikkens mål. Som det er vist til innledningsvis, er det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) gjort rede for de vesentligste utviklingstrekk og status for de regionale helseforetakene. Med bakgrunn i problemstillingene som representanten Gløtvold reiser i begrunnelsen for sitt spørsmål, finner jeg likevel å kunne gi en utdyping av noen sentrale forhold knyttet til Helse Øst. Helse Øst RHF er landet største helseregion med et "sørge for"-ansvar overfor en befolkning på ca 1,6 millioner innbyggere, en samlet budsjettramme på ca 18 mrd. kr og ca. 30 000 medarbeidere, hvorav ca. 40 årsverk er knyttet til administrasjonen for det regionale helseforetaket.
Helse Øst har i løpet av de vel to årene som er gått siden helseforetaksmodellen ble innført, hatt tre hovedstrategier for å gjennomføre de endringer som er nødvendige for å tilpasse tjenestetilbudet i tråd med de helsepolitiske mål og budsjettmessige rammer og krav som er satt for virksomheten:
- Gjennom prosjektet "Helseforetaksstruktur og oppgavefordeling" la Helse Øst i 2002 et grunnlag for den langsiktige utviklingen av spesialisthelsetjenestene i regionen. Målet med prosjektet var å finne fram til en langsiktig organisering og fordeling av oppgaver for regionen som helhet - på en måte som sikrer mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene, og som samtidig sikrer god kvalitet på tilbudet gjennom solide fagmiljøer. Prosessen ble gjennomført i form av sju delprosjekt som var strukturert både i forhold til geografiske hovedområder og helsefaglige områder. Arbeidet ble gjennomført som et prosjekt i perioden april til juli, hvor over 300 representanter fra helseforetakene, relevante fagmiljøer, tillitsvalgte og brukere var involvert. På bakgrunn av dette arbeidet vedtok styret for Helse Øst RHF å redusere antall helseforetak fra femten til sju fra 1. januar 2003. Samtidig ble det vedtatt oppgavefordeling innen fire medisinske fagområder som ble prioritert utredet i 2002; hjertesykdommer, psykiatri, akuttmedisin og intensivkapasitet.
- Arbeidet fra 2002 ble videreført i 21 nye delprosjekter som ble gjennomført i "Prosjekt 2003". Arbeidet i 2003 fulgte to hovedløp: Det ene knyttet til ny struktur og funksjons- og oppgavefordeling i hvert av de sju helseforetakene. Det andre hovedløpet var en ny runde med funksjons- og oppgavefordeling innenfor enkelte fagområder i regionen, deriblant fødselsomsorg og nyfødtintensiv, rehabilitering/habilitering, helsetjenester for eldre og kronikere, medisinske og ikke-medisinske støttefunksjoner. Når det gjelder ny struktur og funksjons- og oppgavefordeling i hvert av de sju helseforetakene, foreligger det vedtak innenfor enkelte områder, mens det fortsatt pågår utredningsarbeid for andre områder i de enkelte helseforetakene. Alle utredninger som gjennomføres, høringer og påfølgende saksutredninger som grunnlag for styrebehandling, er offentlig tilgjengelig og blir fortløpende lagt ut på de respektive helseforetakenes internettsteder. Når det gjelder konkret informasjon om endringer som er gjennomført i Sykehuset Innlandet HF, slik som representanten Gløtvold etterspør i brevet, kan jeg henvise til Internett: (http://www.sykehuset-innlandet.no/).
- I juni 2003 vedtok styret "Strategisk fokus 2003-2006 for Helse Øst". Dette inngår som plandokument i "årlig melding 2003" og beskriver helseforetaksgruppens verdigrunnlag, overordnede mål og strategiske fokusområder for perioden 2003-2006. Dette danner grunnlaget for endring og omstilling i regionen. Det er forutsatt at helseforetakene skal utforme og operasjonalisere egne strategier basert på "Strategisk fokus for Helse Øst".
"Årlig melding" for 2002 og 2003 viser positive resultater i Helse Øst når det gjelder økning i pasientbehandling og reduserte ventelister, dette gjelder både innen somatikk og psykiatri. Aktivitet innen somatikk måles som kjent i DRG-poeng, og Helse Øst har en økning på 8,3 pst. fra 2001 til 2002 og videre en økning på 6,6 pst. fra 2002 til 2003. Antall polikliniske konsultasjoner økte med 6,1 pst. fra 2001 til 2002 og videre med 4,9 pst. fra 2002 til 2003. Samlet på to år har det vært en økning på 106 000 somatiske polikliniske konsultasjoner i Helse Øst. Disse resultatene er for meg et uttrykk for positive endringer i tilbudet til pasientene i denne regionen.
I psykiatrien var det samlet sett en økning på 1,6 pst. i antall liggedøgn fra 2001 til 2002. For perioden 2002 til 2003 har det vært en økning på 7,9 pst. i antall liggedøgn i voksenpsykiatrien og 3,7 pst. i barne- og ungdomspsykiatrien. Antall polikliniske konsultasjoner i psykiatrien økte med 12,4 pst. fra 2001 til 2002, og fra 2002 til 2003 har det vært en økning på 11 pst. i voksenpsykiatrien og 34 pst. i barne- og ungdomspsykiatrien. Helse Øst har hatt en samlet økning for 2002 og 2003 på 31 pst. for den polikliniske aktiviteten i psykiatrien. Etablering av DPS og ambulante team, sammenholdt med antall utskrevne pasienter, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner viser at flere har fått behandling, og er dermed et uttrykk for positive endringer i tilbudet også til disse pasientene.
Helse Øst rapporterer også om en positiv utvikling når det gjelder ventelister og ventetider i 2003. Nedgangen i antall ventende har vært litt over 13 pst. siden 2002, og den gjennomsnittlige ventetiden er redusert med over en måned i løpet av 2003. Antall på venteliste i psykisk helsevern for barn og ungdom viser en økning på om lag 30 pst. Helse Øst rapporterer om at dette bl.a. har sammenheng med en økning i antall nyhenvisninger og mer komplett registrering, men at det arbeides videre med iverksetting av tiltak for å bedre denne situasjonen.
Stortingets budsjettvedtak for 2004 innebærer at balansekravet for de regionale helseforetakene er utsatt til 2005. I "årlig melding" er det også gitt en beskrivelse av hvordan Helse Øst vil løse sitt "sørge for"-ansvar med utgangspunkt i rammebetingelsene i 2004. For Helse Øst tilsier de økonomiske rammene for 2004 en samlet utfordring på om lag 870 mill. kr for å tilpasse kostnadene; helseforetakene har vedtatt eller foreslått tiltak som tilsvarer om lag 700 mill. kr for 2004. Dette er i følge Helse Øst tiltak som vil kunne gjennomføres uten at det får betydelige negative konsekvenser for pasienttilbud eller "sørge for"-ansvar. Det legges opp til at aktiviteten i 2004 blir på om lag samme høye nivå som i 2003. Helse Øst legger opp til at omstillingstiltakene skal gjennomføres innenfor alle tjenesteområder slik at eventuelle ulemper for pasientene, pårørende og ansatte blir minst mulig. Effektiviseringskravene innebærer at det må omfordeles ressurser fra områder med lav prioritet og der tilbudet kan ytes med mindre ressursbruk, og at det må gis prioritet til områder med kapasitetsproblemer og der hvor det forventes økt behov.
Helse Øst vil sikre at overordnede prioriteringer blir ivaretatt i tråd med nasjonale føringer innenfor områdene øyeblikkelig hjelp, psykiatri, kreft samt tilbud til eldre og kronikere. Jeg vil i denne sammenhengen vise til at Helse Øst gjennom de omtalte prosjektene, har etablert flere tiltak for å bedre tilbudet innenfor prioriterte områder. Eksempler på dette er etableringen av senter for eldre pasienter med brudd ved Diakonhjemmet og et eget prosjekt ved Sykehuset Asker og Bærum med satsing på økt samarbeid mellom sykehus og kommuner, der kommunene har åpnet en spesialenhet for utskrivingsklare pasienter som venter på sykehjemsplass eller andre omsorgstilbud, og hvor sykehuset bidrar til finansieringen og stiller medisinsk kompetanse til disposisjon. Behandlingstilbudet i kardiologi er utvidet og gjort mer likeverdig og mer tilgjengelig for regionens innbyggere, bl.a. ved at prehospital trombolysebehandling ved akutt hjerteinfarkt er innført i hele regionen samtidig som opptaksområdet for akutt PCI ved Ullevål universitetssykehus er utvidet til å gjelde hele regionen. Ved Sykehuset Innlandet pågår det prosjekter for desentralisering at tilbudet ved opprettelse av distriktsmedisinske sentra i Valdres og på Otta.
Opptrappingsplanen legger opp til at det skal skje omstilling og endringer i det psykiatriske behandlingstilbudet. Helse Øst forutsetter overfor sine helseforetak at aktivitetsnivået i psykiatrien videreføres, slik at tilbudet i 2004 minst skal være på samme nivå som i 2003 og i tillegg bli supplert med de ytterligere tiltak som følger av midler fra opptrappingsplanen. Gevinster av effektiviseringstiltak skal komme mennesker med psykiske lidelser til gode. Midlene fra opptrappingsplanen utgjør en økning på 38 mill. kr fra 2003 til 2004, og disse vil bli fordelt mellom fem av de helseforetakene som har psykiatritilbud.
Konsekvensene av de nødvendige økonomiske tilpasningene skal belyses nærmere fra helseforetakene, og Helse Øst vil gripe inn dersom den samlede virkningen gir utilsiktede negative konsekvenser i forhold til ønsket aktivitet, pasientgrupper og fagmiljøer.
Dette er selvfølgelig også forhold som jeg, som eier og politisk ansvarlig for de regionale helseforetakene, vil følge nøye med på og rapportere om til Stortinget, i henhold til den styringsdialogen som er etablert.