Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:345 (2003-2004) Innlevert: 05.02.2004 Sendt: 06.02.2004 Rette vedkommende: Forsvarsministeren Besvart: 13.02.2004 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold
Kjetil Bjørklund (SV): Ifølge NRK den 22. januar i år har USA brukt over 400 mill. kr på den omstridte Vardø-radaren. Av kongressdokumenter går det fram at radaren nå daglig sender data fra Øst-Finnmark til amerikanske overvåkningssentraler for rommet. Langt på vei blir det bekreftet at radaren har en rolle i en tenkt framtidig stjernekrig og at "The radar will not be a fully integrated part of the Missile Warning Network".Hvilke regler gjelder mellom Norge og USA omkring bruken av Globus II i dag, og på hvilken måte kan avtalen endres?
Kristin Krohn Devold: Spørsmålet ble overført fra utenriksministeren.Overføringen av Globus II fra USA til Vardø, driften av radaren og utveksling av data fra denne er regulert i detalj i en avtale mellom Norge og USA, ved henholdsvis etterretningstjenesten og US Air Force Space Command. Det har ikke vært endringer i avtalen mellom Norge og USA for bruk av Globus II-radaren siden den ble inngått i 1997.Avtalen er unntatt offentlighet, men det er offentliggjort mye informasjon om radaren (blant annet på Forsvarets internettsider), og Stortinget har flere ganger blitt informert om denne etter at prosjektet første gang ble nevnt i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 1997-98. Siden dette har forsvarsministrene Fjærvoll, Løwer og Godal svart på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti om radaren henholdsvis 6. mai 1998, 18. februar og 1. mars 2000 og 24. mai 2000. Radaren inngår i et internasjonalt nettverk ("Space Surveillance Network") som overvåker og katalogiserer objekter i rommet. Informasjonen samles i en såkalt romkatalog som er gjort tilgjengelig for romrelatert forskning og utvikling.Radaren er bemannet utelukkende med norsk personell, slik tilfellet er med alle etterretningsinstallasjoner i Norge. All utveksling av data er underlagt norsk kontroll, og det skjer ingen overføring av data i såkalt "sann tid", noe som ville være en forutsetning for at den kunne spille en tidlig- varslingsrolle ("early warning").Rent teknisk er radaren dessuten fullstendig uegnet til dette, da den sender ut en smal antennestråle og dermed er ute av stand til å søke i store volumer eller følge flere mål med stor avstand seg imellom. Det har aldri, verken fra norsk eller amerikansk side, vært forutsetningen at radaren skulle inngå i noen form for missilforsvar. En endring i dette vil nødvendiggjøre en ny avtale mellom Norge og USA. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) sier følgende om Vardø-radaren i sin årsmelding for 2002:"Så langt utvalget kan vurdere det ut fra den foreliggende informasjon, er det ikke holdepunkter for at kravet om nasjonal kontroll med radaren ikke er ivaretatt. Det er heller ikke for øvrig holdepunkter for at radaren benyttes i strid med de rammer som er satt i etterretningstjenesteloven."