Skriftlig spørsmål fra Vidar Bjørnstad (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:305 (2003-2004)
Innlevert: 26.01.2004
Sendt: 27.01.2004
Besvart: 02.02.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Vidar Bjørnstad (A)

Spørsmål

Vidar Bjørnstad (A): Tall fra Rikstrygdeverket viser at 65 pst. av lærerne som gikk av i 2001, var uføretrygdet. Det er av sentral verdi at myndighetene i samarbeid med arbeidsgiverne og arbeidstakerne forebygger mulige årsaker til uførhet og at personer skyves ut av arbeidslivet.
Kan statsråden forklare bakgrunnen for det høye antall uføretrygdede lærere i 2001?

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Det høye antallet som går av med uførepensjon er bekymringsfullt, uansett yrke. Når det gjelder uførepensjon blant lærere, viser tallmateriale fra Statens pensjonskasse (SPK-tall fra 1999) at lærerne ikke hadde høyere frekvens uførhet enn de andre medlemsgruppene i Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse har laget en alders- og kjønnsspesifikk uførehyppighet for lærere og for øvrige grupper i SPK-basert på tall fra 1999. Denne viser liten forskjell mellom gruppene, men lærergruppen har faktisk en noe lavere uførhet enn andre grupper.
Analyser utført av Utdanningsforbundet (Tema-notat 2002/8: Pensjonering i skoleverket etter 1999), viser at antallet lærere som gikk av med uførepensjon ikke har endret seg vesentlig i perioden fra 1999 til 2002 (se figur 1). Figuren viser utviklingen i antall lærere som går av som henholdsvis alderspensjonister, med AFP eller med uførepensjon.

Figur 1

Fordeling av pensjonsavgang i skoleverket på de ulike typer 1989 til 2002

Kilde: Tema-notat 2002/8: Pensjonering i skoleverket etter 1999, utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet.

Figuren viser at antallet lærere som gikk av med uførepensjon ble redusert fra 2001 til 2002.
Årsakene til at man får uførepensjon kan være mange. Avgjørelsen om uførepensjon tas av lege. Spørsmålet om det høye antallet i 2001 er vanskelig å besvare direkte, særlig fordi antallet reduseres igjen i 2002.
En analyse av andel uføretrygdede i læreryrket må ta hensyn til både alders- og kjønnssammensetning.
Alderssammensetningen på lærerstanden har vært fokusert de senere år. I mai 2000 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og lærerorganisasjonene om et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode som skal gi nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole. Som en del av avtalen inngikk også seniorpolitiske tiltak for lærere som er 58 år og eldre ved at leseplikten for denne gruppen ble redusert med 6 pst., hvorav 1 pst. fra 1. januar 2002 og 5 pst. fra 1. august 2002. For lærere som er 60 år og eldre, kom dette i tillegg til den reduksjonen i leseplikt som er fastsatt i hovedtariffavtalen. Det er viktig å presisere at seniortiltakene ikke betyr redusert arbeidstid for lærerne, men at undervisningstid skal omdisponeres til annet arbeid. Den omdisponerte tiden skal fortrinnsvis brukes til pedagogiske oppgaver.
Eldre lærere innehar stor kompetanse, og de kan eksempelvis brukes som veiledere for nyutdannede lærere, til utredningsarbeid og til å utføre planleggingsarbeid.