Skriftlig spørsmål fra Akhtar Chaudhry (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:274 (2003-2004)
Innlevert: 15.01.2004
Sendt: 16.01.2004
Besvart: 23.01.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Akhtar Chaudhry (SV)

Spørsmål

Akhtar Chaudhry (SV): Er det statsrådens mening at hver enkelt i slike tilfeller må stevne sin arbeidsgiver for retten for å få gjennomført det statsråden (til Aftenposten 5. januar 2004) allerede har sagt er lovhjemlede rettigheter, eller kan statsråden i slike saker foreta seg noe overfor bedriften?

Begrunnelse

I 2001 slo Klagenemnda for likestilling fast at kvinner kan bære skaut på arbeidsplassen så lenge det ikke er fare for fysiske og materielle skader etter at Senter mot etnisk diskriminering samme år rapporterte at 1 av 5 opplevde problemer med å bære hodeplagg på arbeid.
Nylig opplevde NN at rett til å bære hodeplagg ikke gjaldt henne hos A-Møbler på Alna i Oslo. Likestillingsombudet slår fast at bedriften ikke kan nekte, men bedriften vil ikke bøye seg for dette og viser til kleskoder. Slik saken står nå, ser det ut til at den kvinnen må gå til arbeidsrettssak mot bedriften, med de belastninger dette medfører, økonomisk og menneskelig. For en som ikke får juridisk assistanse gjennom fagforeningsmedlemskap er dette ofte vanskelig.
Det er overflødig å nevne at Stortinget en rekke ganger har uttrykt et sterkt ønske om å integrere kvinner med minoritetsbakgrunn og gi dem kontroll over sin egen økonomi, person, kropp og situasjon. A-Møblers opptreden går på tvers av disse signaler og bestrebelser.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Regjeringens utgangspunkt

Regjeringens utgangspunkt er at alle innbyggere har rett til å hevde sine verdier, følge kulturelle tradisjoner og praktisere sin tro innenfor rammen av norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. Alle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. I Norge, hvor den kristne statsreligionen har en fremtredende plass i offentligheten, innebærer likestillingshensynet at vi må vise en tilsvarende toleranse overfor religiøse minoriteters uttrykk. Regjeringen mener derfor at arbeidstakere bør ha rett til å bruke religiøse hodeplagg på jobb, med mindre særlig krav til helse, hygiene eller sikkerhet taler imot.
For mange kvinner er hodeplagget en grunnleggende del av deres religiøse identitet og integritet, og det vil kunne hindre dem fra å delta i arbeidslivet dersom de tvinges til å ta det av. Et forbud mot hodeplagg kan derfor hindre integrering av muslimske kvinner på arbeidsmarkedet. Dette er stikk i strid med Regjeringens politikk, som har som mål at kvinner med innvandrerbakgrunn i størst mulig grad skal delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Hovedmålet må være å sikre at kvinner har samme valgfrihet og mulighet til å delta på alle samfunnsarenaer som menn. Kvinnenes deltakelse og innsikt i samfunnslivet har ikke minst stor betydning for den oppvoksende generasjonen av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn.

Statsråders kompetanse til å håndheve regelverket

Selv om jeg har samordningsansvaret for Regjeringens politikk om integrering og etnisk likestilling, kan jeg ikke påvirke håndhevingen av regelverket som gir vern mot etnisk diskriminering. Det kan heller ikke statsrådene som har fagansvar for lovverket som regulerer etnisk diskriminering i gjeldende rett: Barne- og familieministeren kan ikke instruere Likestillingsombudet eller Klagenemnda for likestilling i enkeltsaker, og saker etter arbeidsmiljøloven og straffeloven må behandles i domstolsapparatet, uten at arbeids- og administrasjonsministeren eller justisministeren kan påvirke domsresultatet. Medlemmer av Regjeringen kan således ikke foreta seg noe overfor en bedrift som bryter loven, ut over eventuelt å uttale seg til mediene om at bedriftens opptreden representerer et uønsket lovbrudd. Dette har jeg gjort flere ganger, også i artikkelen som det henvises til i spørsmålet fra stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry.

Likestillingsloven og forslag til ny lov mot diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag

Saker om bruk av religiøst hodeplagg på arbeidsplassen har hittil vært behandlet etter likestillingsloven. Likestillingsloven håndheves av Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling. Klagenemnda for likestilling har i et vedtak fra 2001 slått fast at en arbeidstaker som hovedregel har rett til å bruke hodeplagg, med unntak der sikkerhetsmessige grunner taler imot, eller der hodeplagget er til hinder for de arbeidsoppgaver som skal utføres.
Enkeltpersoner som mener seg utsatt for kjønnsdiskriminering, kan klage saker inn for Likestillingsombudet. Dersom Likestillingsombudet mener at et forhold er i strid med loven, avgjøres som regel saken ved at ombudet kommer med en skriftlig ikke-bindende uttalelse. Selv om uttalelsen ikke er rettslig bindende, følges ombudets uttalelser opp av partene i de aller fleste tilfellene.
Dersom partene ikke retter seg etter ombudets uttalelser, kan ombudet eller partene selv bringe saken inn for Klagenemnda. Klagenemnda kan treffe bindende vedtak om å forby handlinger som er i strid med likestillingsloven, og den kan gi påbud om tiltak som er nødvendige for å sikre at en handling opphører og for å hindre at den gjentas.
En arbeidsgiver som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er truffet av Klagenemnda, kan straffes med bøter. Hovedregelen er da at nemnda skal begjære at overtredelsen påtales av påtalemyndigheten. Klagenemnda har så langt aldri sett behov for å bruke denne muligheten.
Vedtak fattet av Klagenemnda kan ikke overprøves av departementet eller Kongen, men det er full adgang til å bringe saker inn for domstolene for full prøving. I praksis skjer det imidlertid svært sjelden at saker etter likestillingsloven ender for domstolene. Nemndas vedtak blir i de aller fleste tilfeller fulgt opp i praksis.
Håndhevingsapparatet for likestillingsloven har således vist seg å være et effektivt lavterskeltilbud, som gjør det enkelt for ofre for diskriminering å fremme klager etter loven. Regjeringen vil opprette et tilsvarende apparat som skal håndheve den nye loven mot diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag. Vi vurderer å slå sammen dagens likestillingsapparat med det nye håndhevingsapparatet, slik at vi får et felles organ som skal håndheve både likestillingsloven og den nye loven mot diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag. Dette vil gi et bedre og mer effektivt lovverk enn om sakene måtte reises for domstolene.

Arbeidsmiljøloven

Saker om bruk av skaut i arbeidslivet kan i visse tilfeller også behandles etter arbeidsmiljøloven: Dersom en arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker fordi arbeidstakeren nekter å ta av seg skautet på jobb, vil arbeidstakeren kunne bringe saken inn for domstolene som en tvist om usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 60 flg. I en slik sak vil arbeidstakeren bli innvilget fri sakførsel, jf. rettshjelpsloven § 18 første ledd nr. 4, forutsatt at vedkommende har inntekt eller formue som ikke overskrider inntekts- og formuesgrensene fastsatt i medhold av rettshjelpsloven § 8.