Skriftlig spørsmål fra Bjarne Håkon Hanssen (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:222 (2003-2004)
Innlevert: 15.12.2003
Sendt: 15.12.2003
Besvart: 19.12.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Spørsmål

Bjarne Håkon Hanssen (A): Hvordan følges veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven i kommunene?

Begrunnelse

Det er ønskelig å få en oversikt over satsene i kommunene. Kommunene fastsetter selv egne retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven med bakgrunn i de veiledende retningslinjene fra Sosialdepartementet. Disse retningslinjene er ikke endret etter 30. august 2001, og det vil være interessant å se hvordan kommunene forholder seg til disse. Det er også interessant å få en oversikt over hvilke behov for tilleggsretningslinjer kommuner har og hvilke områder det da lages tilleggsregler for. Det er videre av interesse å vite om lokalt stønadsnivå varierer ut fra kommuneøkonomi eller andre forhold.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Opplysninger om kommunenes stønadssatser for økonomisk sosialhjelp innrapporteres til Statistisk sentralbyrå gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Vedlagt følger en oversikt over kommunenes stønadssatser pr. 31. desember 2002.
Sosial- og helsedepartementet gav 1. februar 2001 statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven § 5-1 tredje ledd. Satsene i de veiledende retningslinjene ble prisjustert i 2002. I tillegg ble satsene for barns livsopphold hevet utover prisjusteringen. De statlige veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser pr. måned fra 1. januar 2002: enslige 4 000 kr, ektepar 6 660 kr, samboende - en person 3 330 kr, barn 0-5 år 1 530 kr, barn 6-10 år 2 020 kr og barn 11-17 år 2 550 kr.
231 kommuner har opplyst at de statlige veiledende retningslinjene lå til grunn for kommunens stønadssatser ved utgangen av 2002. Dette utgjør 53 pst. av landets kommuner. En del av disse 231 kommunene oppgav imidlertid andre veiledende beløp enn det som følger av de statlige veiledende retningslinjene fra 1. januar 2002. 148 kommuner rapporterte å ha lokale stønadssatser for livsopphold til enslige pr. 31. desember 2002 som ligger på samme nivå som de statlige veiledende retningslinjene (gjeldende fra 1. januar 2002), 109 kommuner lå under nivået i de statlige retningslinjene mens 175 kommuner hadde stønadssatser som lå over nivået i de statlige retningslinjene for gruppen. Tilsvarende tall for ektepar er hhv. 144, 186 og 101 kommuner. Når det gjelder barn 0-5 år, rapporterte 161 kommuner å ha lokale stønadssatser som ligger på samme nivå som de statlige veiledende retningslinjene, 216 kommuner lå under nivået i de statlige retningslinjene, mens 50 kommuner hadde stønadssatser som lå over nivået i de statlige retningslinjene for denne aldersgruppen. Tilsvarende tall for barn 6-10 år er hhv. 162, 232 og 32 kommuner, og for barn 11-17 år 159, 239 og 27 kommuner. For enkelte kommuner mangler det opplysninger.
De statlige veiledende retningslinjene bygger på, og må sees i sammenheng med, presiseringen av sosialtjenestelovens livsoppholdsbegrep i rundskriv I-34/2001. I rundskrivet har departementet utdypet forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale stønadssatser og statlige veiledende retningslinjer. Rundskrivet er lagt ut på Internett (www.dep.no/sos).
En del kommuner utarbeider egne retningslinjer for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Jeg er blant annet kjent med at mange kommuner, i tillegg til veiledende stønadssatser for enslige, ektepar, samboere og barn, har stønadssatser for enslige uten eget hushold (hjemmeboende ungdom), samt satser for akutthjelp. En del kommuner fastsetter øvre grenser for dekning av boutgifter. Enkelte kommuner har egne retningslinjer for håndtering av blant annet barnetrygd og kontantstøtte ved utmåling av stønad til barnefamilier.
Statistisk sentralbyrå foretok i 1998 en kartlegging av kommunale variasjoner i stønadsnivået med utgangspunkt i stønadsåret 1996. Byrået fant at om lag to tredjedeler av variasjonene dette året kunne føres tilbake til registrerte forskjeller i hjelpebehovet, så som egeninntekt, forsørgeransvar, boutgifter, utgifter til etablering etc. En tredjedel av variasjonene kunne ikke forklares med registrerte forskjeller i hjelpebehovet. Det ble pekt på at deler av restvariasjonen kunne være forklart av forskjeller i behov som det ikke var registrert opplysninger om. I tillegg vil kommunale stønadssatser, lokal forvaltningspraksis og den enkelte saksbehandlers bruk av skjønn mv. kunne resultere i forskjeller i utmålt stønad for ellers like stønadstilfeller.
Det foreligger ingen nyere landsdekkende undersøkelse av kommunale variasjoner i stønadsnivået og forhold som ligger til grunn for variasjonene. Sosialdepartementet vil i 2004 ta initiativ til en undersøkelse av kommunenes satser for livsopphold og faktiske stønadsutbetalinger. Formålet med undersøkelsen er blant annet å belyse i hvilken grad de statlige veiledende retningslinjene har bidratt til å redusere forskjeller mellom kommunene, både med hensyn til stønadssatser og -utbetalinger. Sosial- og helsedirektoratet vil være ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsen.

Vedlegg til svar:

Oversikt over kommunenes stønadssatser pr. 31. desember 2002 til økonomisk sosialhjelp som er innrapportert til Statistisk sentralbyrå gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering).