Asmund Kristoffersen (A): MARIO er et nasjonalt kompetansesenter med ansvar for at retningslinjene for medikamentassistert behandling blir fulgt. Senteret har også ansvar for evalueringen av behandlingen og for undervisning og veiledning. Etter at både Rusreform I og II er vedtatt i Stortinget, syntes det opplagt at MARIO som spesialisert institusjon skulle overføres til helseforetak.
Hvilken hjemmel ligger til grunn for at institusjonen nå oppsplittes mellom helseforetak og Oslo kommune i strid med Stortingets vedtak?
Begrunnelse
Rusreform I og II la helt klare føringer på organiseringen av rusbehandlingstilbudet. Alle spesialiserte tjenester for rusmiddelbrukerne ble overført til staten, organisert under helseforetakene. Stortingets vedtak baserte seg på en grundig gjennomgang og debatt om opplegget for rusmiddelbehandlingen i Norge. Det ble også aktivt tatt stilling til at Oslo ikke skulle særbehandles selv om det ble fremmet forslag om dette. Det ble understreket uavhengig av eventuelt valg av modell at rusmiddelmisbrukere og pasienter fra Oslo selvsagt skulle ha de samme pasientrettighetene som pasienter fra andre deler av landet.
Med denne reformen så får pasienter med rusmiddelavhengighet ordinære pasientrettigheter i tråd med pasientrettighetsloven slik alle pasienter i spesialisthelsetjenesten nå har. MARIO, Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo, er et nasjonalt kompetansesenter med nasjonalt ansvar for at retningslinjene for medikamentassistert rehabilitering blir fulgt. Senteret har også ansvar for evaluering av denne behandlingen og veilednings- og undervisningsansvar. I tillegg har sentret regionansvar for å godkjenne inn- og utskriving av rusmiddelbrukerpasienter for flere fylker.
Med blant annet dette som bakgrunn skulle tilsi at MARIO skulle organisere sin virksomhet under ett forvaltningsnivå og ikke splittes opp. Dette er et høykompetent fagmiljø. Det at driften av MARIO før rusreformene var basert på et delt finansieringsansvar mellom Oslo kommune med ca. 18 mill. kr og staten med ca. 21 mill. kr, bør ikke tilsi at institusjonen bygges ned eller splittes opp. Jeg tror av hensyn til institusjonens særdeles viktige rolle i rusbehandlingen i framtida, så må fagmiljøet holdes intakt.
Jeg er derfor forundret over at en delingsprosess åpenbart er under gjennomføring. Jeg er svært kritisk til om det finnes lovhjemmel for dette etter Stortingets beslutning om at spesialistbehandling som dette er, skal legges til helseforetakene, dvs. si under statens ansvar.