Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:137 (2003-2004)
Innlevert: 14.11.2003
Sendt: 14.11.2003
Besvart: 20.11.2003 av landbruksminister Lars Sponheim

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): I den muntlige spørretimen 12. november sa statsråd Sponheim at det er to forhold som forklarer at avgangen i antall bruk har vært så stor som 4 000 så langt i år. Det ene av disse punktene statsråden tok opp var at bønder slår seg sammen i samdrift.
Kan jeg be om dokumentasjon på hvor stor del av nedgangen i antall bruk (foretak) sist år som skyldes etablering av samdrift og hva som skyldes andre forhold?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Representanten Enoksen viser til at jeg i Stortingets muntlige spørretime 12. november antydet at økte grad av samarbeidsforetak mellom bønder kan være en av årsakene til at de foreløpige tallene for antall søkere om produksjonstilskudd synes å vise en større nedgang enn i tidligere år. Enoksen ber om dokumentasjon på hvor stor del av nedgangen som skyldes samdrift, og hva som skyldes andre forhold.
Jeg antar at spørsmålet i utgangspunktet var foranlediget av et oppslag i avisa Nationen om denne saken, og vil først klarlegge en del faktiske forhold:
De tall Nationen har vist til er antall foretak som søkte om produksjonstilskudd pr. 31. juli 2003 sammenliknet med antall søkere i 2002. Søknadsprosessen er slik at søknadene gjennomgår en rekke kontroller både i kommunene og hos fylkesmannen innen de kommer til SLF for utbetaling. Denne prosessen er ennå ikke avsluttet for søknadsomgangen i 2003. Det er således de foreløpige tall for 2003 som er sammenlignet med de endelige tall for 2002. De viser en nedgang på ca. 4 000 foretak som har søkt om tilskudd. Det tilsvarende foreløpige tallet for 2002 var ca. 400 lavere. Det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å sammenlikne endelige tall for 2003 med endelige tall for 2002 fordi søknadsbehandlingen ennå ikke er avsluttet.
Jeg ble i den muntlige spørretimen bedt om å forklare hva denne økte nedgangen kan skyldes, og pekte da på to forhold som departementet har antatt er de viktigste årsakene: Det ene var målrettingen av tilskuddene mot de som driver næringsrettet jordbruk ved at det er innført krav om å kunne identifisere alle foretak gjennom registrering i Foretaksregisteret og innlevert mva-oppgave. Det andre jeg pekte på var endringene i regelverket for produksjonstilskuddene som har gjort det enklere å etablere samarbeidsforetak. De siste dreier seg både om mindre restriktive vilkår for tilskudd og høyere grenser for utflating eller fjerning av tilskudd. Dette er tiltak som er gjennomført i de seneste jordbruksoppgjørene, og som har vært en del av jordbruksavtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene.
I søknadsprosessen registrerer Statens landbruksforvaltning både antall enkeltmannsforetak og antall andre selskapsformer som søker om tilskudd. Mens antall enkeltmannsforetak går ned er antall søkere blant andre selskapsformer stabilt. Det vil være avgang og tilgang også blant disse, men den relative andelen er klart økende. Tallene kan også endre seg noe f.eks. ved at nyetablerte foretak som enda ikke har nådd omsetningsgrensen for mva-registrering, men som sannsynligvis vil gjøre det, går gjennom en manuell godkjenningsprosess. Likeledes har vi ikke tall for hvor mange bruk som ligger bak hvert selskap. Vi kjenner f.eks. konkret til etableringen av ett AS med 8 deltakere. For de som ikke ønsker å etablere og registrere samarbeidsforetak, er det mulig å etablere uformelle samarbeid på der kun en av deltakerne står som søker av produksjonstilskudd. Regelverket er heller ikke til hinder for å velge slike løsninger. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at antall foretak som søker tilskudd ikke nødvendigvis er det samme som antall bruk i drift.
Det er sannsynlig at en del søkere har forsvunnet ved at satsene for AK-tilskudd til grovfôr er flatet ut og at det også gis tilskudd til foretak med mer enn 400 dekar. Det betyr at det ikke lenger er like lønnsomt å opprettholde små grovfôrenheter som separate søkere når de i virkeligheten kan ha blitt drevet av andre i flere år. Dette er også forhold som påvirker denne statistikken.
Vi har ikke i dag tallmessig oversikt over alle de forhold som jeg her har redegjort for, og som påvirker utviklingen av antall bruk/foretak. Jeg regner med at Budsjettnemnda for jordbruket vil analysere dette nærmere i sitt arbeid våren 2004.
Det som er viktigere, og som jeg også viste til i mitt svar, er at tallene ellers viser at både arealene og produksjonen opprettholdes. Effekten av reduksjonen i antall søkere er derfor først og fremst at enhetene blir større. Årsakene til den faktiske tilpassing i hvert enkelt tilfelle kan være svært mange og ulike. Forvaltningen har ikke analysert dette nærmere, både fordi tallene er foreløpige og fordi vi egentlig ikke ser noen stor dramatikk i dem. Derfor var mitt svar også basert på hva vi antok måtte være de viktigste årsakene. Det er ikke noen tvil om at det er nødvendig å øke produktiviteten i norsk jordbruk fremover for at de som ønsker å satse innenfor næringen skal ha mulighet for å oppnå en tilfredsstillende inntektsutvikling.