Lars Arne Ryssdal (H): "Likestillingsombudet fastslo 5 februar at Akershus Fylkestrygdekontor i en sak om bidragsfastsettelse har tolket barnelovens forskrifter urimelig strengt og i strid med likestillingslovens §3 annet ledd annet punktum. I svar til undertegnede av 1. desember skriver familieministeren at hun vil se nærmere på den samme problemstillingen. Vil Likestillingsombudets vedtak medføre at statsråden gjennomfører endringer i regelverket eller fortolkningen av dette ? Når kan eventuelle endringer forventes?"
Begrunnelse
Ved samlivsbrudd er det viktig å sikre at barna får like god mulighet til å ha nær kontakt i det daglige med begge foreldre. En av måtene å sikre dette på er at foreldre selv reduserer eller tilpasser arbeidstiden sin slik at de får størst mulig tid sammen med barna. Reduksjon i arbeidstid medfører ofte også inntektsreduksjoner.
Dagens barnebidragsregler fastsetter som hovedregel bidraget som en gitt andel av bruttolønnen til den bidragspliktige. Samtidig er det åpnet for utøvelse av skjønn hvis inntekten er vesentlig lavere, enn utdanning og evner burde tilsi at bidragsyter kan oppnå.
Denne hjemmelen ligger i forskriften til barnelovens §54, 8. ledd. Denne forskriftens §4 bokstav h hjemler dette forutsatt at bidragspliktige ikke kan gi rimelig grunn.
Etter min mening er det urimelig hvis det ikke oppfattes som rimelig grunn å redusere arbeidstiden sin slik at det blir mer tid til barna.
En rekke kvinner har i årenes løp nettopp redusert sin arbeidstid i perioder hvor man har barn, og etterhvert er det en del menn som også velger å gjøre det. Når daglig omsorg deles mellom foreldrene kan dette kreve tilpassinger i arbeidstid både hos mor og far. En skjønnsutøvelse som gjør det mulig for trygdekontorene å anslå hva inntekten faktisk burde være (basert på utdanning, evner, tidligere erfaring) og ikke hva den faktisk er når man velger å redusere arbeidstiden vil kunne medføre at færre menn får mulighet til å redusere sin arbeidstid og kanskje også til å gjennomføre delt daglig omsorg. Dette fordi menn i gjennomsnitt har høyere inntekt enn sine ektefeller.
Retningslinjen for praktisering av regelverket sier at det skal godtas at bidragspliktige av personlige grunner reduserer sin arbeidstid eller skifter yrke. Likevel er det eksempler på at Trygdekontor, indirekte overprøver slike valg ved å fastsette en inntekt som basis for beregning av bidrag til tross for at de aksepterer at den faktisk inntekten er langt lavere.
Dette virke helt klart mot de klare ønsker stort sett alle partier har om at menn må ta større del av omsorgsansvaret for sine barn både i samliv og etter samlivsbrudd."
Likestillingsombudets vedtak viser behovet for å få endret forskriften eller retningslinjene for fortolkning av disse slik at de ikke kan virke til hinder for at menn prioriterer arbeidstidsreduksjoner for å ha bedre kontakt med sine barn etter et samlivsbrudd.