Skriftlig spørsmål fra Lars Arne Ryssdal (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:79 (1997-98)
Innlevert: 11.02.1998
Sendt: 12.02.1998
Besvart: 20.02.1998 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Lars Arne Ryssdal (H)

Spørsmål

Lars Arne Ryssdal (H): "Likestillingsombudet fastslo 5 februar at Akershus Fylkestrygdekontor i en sak om bidragsfastsettelse har tolket barnelovens forskrifter urimelig strengt og i strid med likestillingslovens §3 annet ledd annet punktum. I svar til undertegnede av 1. desember skriver familieministeren at hun vil se nærmere på den samme problemstillingen. Vil Likestillingsombudets vedtak medføre at statsråden gjennomfører endringer i regelverket eller fortolkningen av dette ? Når kan eventuelle endringer forventes?"

Begrunnelse

Ved samlivsbrudd er det viktig å sikre at barna får like god mulighet til å ha nær kontakt i det daglige med begge foreldre. En av måtene å sikre dette på er at foreldre selv reduserer eller tilpasser arbeidstiden sin slik at de får størst mulig tid sammen med barna. Reduksjon i arbeidstid medfører ofte også inntektsreduksjoner.
Dagens barnebidragsregler fastsetter som hovedregel bidraget som en gitt andel av bruttolønnen til den bidragspliktige. Samtidig er det åpnet for utøvelse av skjønn hvis inntekten er vesentlig lavere, enn utdanning og evner burde tilsi at bidragsyter kan oppnå.
Denne hjemmelen ligger i forskriften til barnelovens §54, 8. ledd. Denne forskriftens §4 bokstav h hjemler dette forutsatt at bidragspliktige ikke kan gi rimelig grunn.
Etter min mening er det urimelig hvis det ikke oppfattes som rimelig grunn å redusere arbeidstiden sin slik at det blir mer tid til barna.
En rekke kvinner har i årenes løp nettopp redusert sin arbeidstid i perioder hvor man har barn, og etterhvert er det en del menn som også velger å gjøre det. Når daglig omsorg deles mellom foreldrene kan dette kreve tilpassinger i arbeidstid både hos mor og far. En skjønnsutøvelse som gjør det mulig for trygdekontorene å anslå hva inntekten faktisk burde være (basert på utdanning, evner, tidligere erfaring) og ikke hva den faktisk er når man velger å redusere arbeidstiden vil kunne medføre at færre menn får mulighet til å redusere sin arbeidstid og kanskje også til å gjennomføre delt daglig omsorg. Dette fordi menn i gjennomsnitt har høyere inntekt enn sine ektefeller.
Retningslinjen for praktisering av regelverket sier at det skal godtas at bidragspliktige av personlige grunner reduserer sin arbeidstid eller skifter yrke. Likevel er det eksempler på at Trygdekontor, indirekte overprøver slike valg ved å fastsette en inntekt som basis for beregning av bidrag til tross for at de aksepterer at den faktisk inntekten er langt lavere.
Dette virke helt klart mot de klare ønsker stort sett alle partier har om at menn må ta større del av omsorgsansvaret for sine barn både i samliv og etter samlivsbrudd."
Likestillingsombudets vedtak viser behovet for å få endret forskriften eller retningslinjene for fortolkning av disse slik at de ikke kan virke til hinder for at menn prioriterer arbeidstidsreduksjoner for å ha bedre kontakt med sine barn etter et samlivsbrudd.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Jeg viser til spørsmål nr. 79 av 12. februar 1998 fra representanten Lars Arne Ryssdal.
Representanten reiser to spørsmål. Det ene spørsmålet gjelder hvorvidt foreldre kan redusere eller være uten inntekt for å ta seg av egne barn, og dermed betale et lavere bidrag eller helt slippe å betale bidrag. Det andre spørsmålet er om kvinner og menn forskjellsbehandles i forhold til dette regelverket.
Departementet har i brev til Rikstrygdeverket datert 10. februar 1998, gitt en presisering om bruk av forskriften om fastsettelse og endring av bidrag for de tilfeller der bidragspliktige har ingen eller lav inntekt på grunn av omsorg for barn.
I dette brevet skrev departementet følgende: "Departementet er enig i Rikstrygdeverkets vurdering slik at bidragsplikten følger reglene for overgangsstønad, når bidragspliktige velger å være hjemme med omsorg for egne barn, og at bidraget i slike tilfeller kan fastsettes til kr 0 eller i henhold til faktisk inntekt.
I de tilfellene der bidragspliktige har valgt å være helt eller delvis hjemmearbeidende utover denne perioden, må trygdekontoret etter departementets syn vurdere om bidraget bør utmåles etter hovedregelen, eller om regelen for skjønn pga lav inntekt (forskriftens §4 b) skal anvendes, eller om bidraget må fastsettes etter skjønn med hjemmel i forskriftens §4 h. Trygdekontoret må i disse tilfellene blant annet vurdere om det er rimelig grunn for ingen inntekt eller den lave inntekten til bidragspliktige, sett i forhold til barnas behov for omsorg og bidragspliktiges inntektsevne."
Jeg legger til grunn at dette selvsagt gjelder både i de tilfellene der far er bidragspliktig, som der mor er bidragspliktig.
Både forskriften og retningslinjene om hvordan reglene skal tolkes er kjønnsnøytralt utformet. Det fremgår av forskriften §4 h at bidrag skal fastsettes etter skjønn dersom "den tilskotspliktige er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho utifrå utdanning og evner burde kunne oppnå, utan at den tilskotspliktige kan gje ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare". Likestillingsombudets uttalelse i den konkrete saken representanten henviser til, vil etter det jeg kan se ikke gjøre det nødvendig med endringer i forskriften.
På bakgrunn av Likestillingsombudets uttalelse undersøker nå Rikstrygdeverket nærmere om det er forskjellsbehandling av kvinner og menn når det gjelder fastsettelse av bidrag der bidragspliktige har ingen eller lav inntekt på grunn av omsorg for barn, etter forskriftens §4 h. Ut i fra de statistiske data som finnes om bidragspliktige og bidragsmottakere vet vi imidlertid at andelen bidragspliktige menn er svært mye høyere enn andelen kvinner, og det vil derfor uansett være færre saker der det er aktuelt å benytte denne unntaksbestemmelsen i 4 h for kvinner.
Dersom nærmere undersøkelser av praksis likevel viser at regelen om skjønnsfastsettelse etter denne bestemmelsen ikke praktiseres kjønnsnøytralt, må det imidlertid gis nye presiseringer om tolkingen.