Svar
Erna Solberg: Innledningsvis vil jeg minne om at flertallet i kommunalkomiteen sa at man så det problematiske med etablering av mottak når kommunene motsetter seg dette, men også at dette likevel kan være nødvendig, særlig i en situasjon med stor økning i belegget i statlige mottak (Innst. S. nr. 133 (2001-2002)).
Det er i dag 139 mottak i Norge som til sammen huser om lag 17 500 personer. Dette er det høyeste antallet mottaksbeboere noensinne, og nest etter Østerrike er det Norge som har fått flest asylsøkere i forhold til innbyggertallet. Jeg har lenge vært bekymret over situasjonen, og har som representanten kjenner til iverksatt ulike tiltak for å redusere antallet asylsøkere: Differensiert saksbehandling, reduksjon av kontantytelser for personer som fremmer antatt grunnløse søknader og for personer med endelig avslag på søknaden, og informasjonskampanjer i Ukraina, Hviterussland og Kosovo. Tiltakene ser ut til å ha gitt ønsket effekt, og antallet antatt grunnløse søknader har blitt redusert.
Regjeringen har nettopp lagt frem en ytterligere tiltakspakke for å redusere antallet asylsøkere. Dette innebærer nye informasjonskampanjer til aktuelle land og vurdering av praksisendring i forhold til noen land. Videre ser vi det som svært viktig med en effektivisering av returarbeidet, bl.a. med å få tilbaketakingsavtaler som forplikter land å ta tilbake egne borgere. Det gjøres ytterligere innstramminger i mottak ved at kontantytelser ikke gis til personer som befinner seg i transittfasen, personer som venter på uttransportering til førsteasylland i henhold til Dublin-konvensjonen, og personer som ikke bidrar til å avklare egen identitet. Personer som får endelig avslag på søknaden om asyl vil miste tilbudet om mottaksplass. Fra 1. januar 2004 innføres det 48-timers saksbehandlingsprosedyrer for asylsøkere som antas å fremme grunnløse søknader. Jeg har gode forhåpninger til at dette vil bidra til at behovet for mottaksplasser blir redusert, noe som vil bety store innsparinger på budsjettet.
Generelt om prosesser ved mottaksetableringer
Jeg vil minne om det nasjonale ansvaret for å oppfylle våre konvensjonsbaserte forpliktelser overfor flyktninger og mennesker som søker asyl i Norge. Oppgavene som dette medfører, må løses av stat og kommune i fellesskap.
Utlendingsdirektoratet har et ansvar for å opprettholde et fleksibelt mottaksapparat som skal kunne innkvartere varierende ankomster av asylsøkere. Mottakene skal ha en geografisk spredning over hele landet, og drives av driftsoperatører som kan være private selskaper, humanitære organisasjoner eller kommuner. Stortinget gav sin tilslutning til disse prinsippene gjennom behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg.
I henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser, er Utlendingsdirektoratet forpliktet til å konkurranseutsette avtaler om mottaksdrift. Når det er behov for flere mottaksplasser, eller kontrakter utløper og skal fornyes, utlyser direktoratets regionkontor konkurranse i et nærmere definert område. Som hovedregel sendes det samtidig et informasjonsbrev til kommunene i utlysingsområdet, for at de tidligst mulig skal være oppmerksom på at en mottaksetablering kan bli aktuelt. Det gis generell informasjon om hvilke offentlige tjenester kommunen er forpliktet til å yte, om vertskommunekompensasjon, forventninger til samarbeid osv. Vedlagt brevet sendes en informasjonsbrosjyre, "Vertskommune for statlig asylmottak", som kan distribueres til relevante etater. Slik får kommunen generell informasjon før det foreligger konkrete etableringsplaner.
Siden vertskommunen er den sentrale samarbeidspartner for mottaket, stilles det krav om at tilbyderne skriftlig skal informere vertskommunen v/rådmann vedrørende plan om mottaksetablering. Kopi av korrespondanse med vertskommunen skal vedlegges tilbudet. Enkelte driftsoperatører velger også å ha møte med kommunen. Forutsetningene for et godt samarbeid er lagt inn som ett av flere målekriterier for hvor godt et tilbud er. Likevel er det klart at det dokumenterte forholdet til vertskommunen og dens reaksjon til mottaksetablering ikke kan veie mer enn det som er rimelig i forhold til de grunnleggende anskaffelsesprinsippene om objektivitet og likebehandling. Når innkomne tilbud er vurdert, og det er en reell mulighet for at man vil velge et tilbud i en spesifikk kommune, vil Utlendingsdirektoratet umiddelbart ta kontakt med denne.
Slik jeg ser det, er det utviklet gode rutiner for orientering av kommuner i forbindelse med etablering av mottak basert på prinsippet om anskaffelse etter konkurranseutsetting. Det er likevel klart at det er utfordringer knyttet til dette, og jeg tror nok det vil være utopisk å tenke seg at alle nyetableringer skjer helt konfliktfritt. Jeg har forståelse for at kommunene har et stort informasjonsbehov, og at man er usikre på hva en mottaksetablering innebærer rent konkret. Dessverre tror jeg nok også presseoppslag om kriminalitet begått av asylsøkere har bidratt til økt skepsis i kommunene.
Mens det ofte fokuseres på det negative ved mottaksetableringer, vil jeg understreke at dette også innebærer at det skjer mye positivt for vertskommunen, både i form av arbeidsplasser og økt etterspørsel etter varer og tjenester som i sin tur vil kunne føre til økte skatteinntekter. Mottakene legges til bygningsmasse som ellers står som død kapital, eksempelvis nedlagte sykehjem og hoteller som er gått konkurs.
Etablering av mottak i Øksnes kommune
Når det gjelder den konkrete saken om mottaksetablering i Øksnes kommune, har jeg fått opplyst at etableringsprosessen ennå ikke er sluttført. Tildelingen av kontrakt er gjort på bakgrunn av Utlendingsdirektoratets utlysning etter mottaksplasser i hele region nord. Driftsoperatøren, Hero Mottak og Kompetanse AS (Hero), hadde i august et informasjonsmøte med Øksnes kommune hvor de orienterte om sine etableringsplaner, jf. tidligere nevnte krav om dette. Tilbudsfristen var på det tidspunktet ikke gått ut.
Da kommunen tok kontakt med Utlendingsdirektoratet Regionkontor Nord, var fristen fortsatt ikke gått ut, og regionkontoret hadde ingen informasjon om hvem som ville levere tilbud og hvilke kommuner som eventuelt ville være aktuelle for lokalisering av nye mottak. Det ville derfor ikke vært naturlig å kalle inn Øksnes kommune spesifikt til møte. Da møtet mellom direktoratet og kommunen fant sted 17. september, var det enda ikke gjennomført forhandlinger. De ble gjennomført i perioden 22.-26. september. 26. september tok Utlendingsdirektoratets regiondirektør direkte kontakt med ordføreren i Øksnes, mens lederen av forhandlingsteamet kontaktet rådmannen. Det ble informert om at forhandlingene var avsluttet og at man ville inngå kontrakt. Det lå ingen informasjon i tilbudet av en slik art at den kunne virke diskvalifiserende i forhold til konkurransen. Heller ikke kommunens innsigelser ble vurdert å være av en slik karakter. Utlendingsdirektoratet planlegger å underskrive kontrakten i uke 42/43, og planlagt oppstart er rundt 1. november.
Vanskeligere å etablere mottak
Generelt ser vi nå en tendens til at det blir vanskeligere å etablere nye mottak.
Vi ser også at kommunene i økende grad bruker planbestemmelsene i plan- og bygningsloven på en slik måte at de i praksis kan virke som en vetorett mot mottaksetableringer. Kommunene mener stadig oftere at nye etableringer krever reguleringsendringer og/eller nye brukstillatelser der dette ikke har vært tema tidligere. Det er også en økende tendens til at kommunale planmyndigheter knytter strengere og mer kostnadskrevende betingelser til bygnings- og helsevernmessige forhold enn tidligere. Man erfarer også at kommunestyrer forskutterer avslag på søknader om bruksendringer og dispensasjoner før søknadene har vært til ordinær saksbehandling.
Jeg er opptatt av at Utlendingsdirektoratet skal ha et vedvarende fokus på god dialog med aktuelle vertskommuner, både i forhold til mottak og bosetting. Samtidig gir det grunn til bekymring at flere kommuner ser ut til å stille seg på sidelinjen i forhold til disse spørsmålene, og ikke ivaretar sin del av det nasjonale ansvaret.