Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:9 (2003-2004)
Innlevert: 03.10.2003
Sendt: 03.10.2003
Besvart: 13.10.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Administrasjonen ved Sykehuset Innlandet foreslår å legge ned fødeavdelingen på Gjøvik, som har om lag 900 fødsler pr. år. Dette medfører utrygghet og sterke reaksjoner fra de som sokner til dette sykehuset. Stortinget fastslo i behandlingen av akuttmeldinga at 4-500 fødsler i året medførte et behov for en fødeavdeling.
Vil helseministeren gripe inn og redde fødeavdelingen på Gjøvik?

Begrunnelse

Det var en klar forutsetning for helsereformen at vi skulle få et bedre og mer likt tilbud over hele landet. Sykehusene skulle samarbeide bedre, det skulle bli bedre kommunikasjon mellom lege og sykehus og vi skulle behandle flere. Vi kunne ikke lenger leve med at pasientene ble kasteballer i et system der alle skyldte på hverandre. Det måtte til en ryddejobb i byråkratiet, i helsekøene, i mangelen på samhandling og kommunikasjon. Staten skulle nå være både eier og ha ansvaret for finansieringen, noe som helt logisk ville gi en bedre ressursutnyttelse. Dette ser også ut til å være resultatet av helsereformen, totalt sett.
Men nå ser det ut til at administrasjonen i sin iver etter å spare og utnytte ressursene helt glemmer Stortingets vedtak på vesentlige områder for folk. Vi har vedtatt helseplaner, opptrappingsplaner, og har behandlet en akuttmelding som har gitt klare føringer som skal følges.
Det var et enstemmig storting som mente at vi fortsatt skal ha et desentralisert fødetilbud i Norge. Selv om det tidligere har vært hevdet fra faglig hold at fødselskomplikasjoner er vanskelige å forutsi, kan vi i dag si at en godt utbygd svangerskapsoppfølging og fødselsomsorg forsvarer å differensiere og desentralisere fødselsomsorgen. Å sentralisere og legge ned tilbud er å gå helt motsatt vei enn det Stortinget har sagt.
Fra Stortingets side er det gitt helt klare meldinger om at 4-500 fødsler i året medfører et behov for en fødeavdeling til 1 500 fødsler på en kvinneklinikk, mens en fødestue kan håndtere 40 fødsler pr. år. Stortinget understreket imidlertid at antallet fødsler ikke må være absolutt. Det betyr at selv færre enn 400 fødsler pr. år kan medføre behov for bemanning som tilsvarer en fødeavdeling. Med om lag 900 fødsler pr. år er det helt innlysende at sykehuset på Gjøvik fortsatt skal ha en fødeavdeling.
Det er lange avstander i Oppland. Det fødes på bussholdeplassene oppover Gudbrandsdalen, noe som burde signalisere at tilbudet på Lillehammer og på Otta skal bestå og utvikles. Det er også langt til Gjøvik for mange i Vest-Oppland: fra Harestua er det vel 10 mil, og fra Vang er det enda lenger. Derfor er det en fødestue i Valdres. Vi vil at mor og barn skal ivaretas på en forsvarlig måte ved å ikke få enda lengre vei til fagfolkene, derfor slår vi ring om fødselstilbudene våre i Oppland.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Dagens fødetilbud ved SI Lillehammer og SI Gjøvik ble av styret for Sykehuset Innlandet HF vedtatt i møte 6. oktober samlet til en kvinneklinikk med gynekologisk avdeling lokalisert til SI Lillehammer. Styret vedtok videre at kvinneklinikken ved SI Elverum omdannes til fødeavdeling, og at de øvrige fødetilbudene i foretaket opprettholdes uendret. Det skal legges fram en egen styresak om fødestuer.
Beslutningen og saksutredningen vedrørende organiseringen av fødselsomsorgen i Sykehuset Innlandet HF oversendes nå Helse Øst RHF for videre behandling. I tråd med det Stortinget har bestemt, er det helseministeren i foretaksmøtet som avgjør saker som omfattes av § 30 i helseforetaksloven, jf. § 9 i vedtektene for de regionale helseforetakene.
Helsedepartementet har i brev av 19. august d.å. til Helse Øst orientert om at departementet har besluttet at spørsmål om struktur og organisering av det samlede fødetilbudet i Helse Øst skal behandles i foretaksmøte, slik det ble gjort for Helse Nord og Helse Vest tidligere i sommer. Foretaksmøte i Helse Øst forutsettes avholdt når styret for Helse Øst har fattet vedtak for det samlede tilbudet, både for innlandet og for Oslo-regionen.
Jeg kan ikke foregripe foretaksmøtets behandling av saken. I vurderingen av saken vil det bli lagt vekt på at beslutningene som treffes både ivaretar de faglige kravene som gjelder for fødselsomsorgen, og at de understøtter det "sørge for"-ansvar som Helse Øst har for befolkningen i sin helseregion.