Skriftlig spørsmål fra Hans Seierstad (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:719 (2002-2003)
Innlevert: 23.06.2003
Sendt: 24.06.2003
Besvart: 30.06.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Hans Seierstad (Sp)

Spørsmål

Hans Seierstad (Sp): Den lave fyllingsgraden i vannmagasinene er fortsatt bekymringsfull. Det er fare for at det også kommende vinter vil bli knapphet på strøm og høye priser. Det er tegn til at kraftbransjen også i år tapper ned vannet og produserer for eksport.
Hva gjør statsråden for å skåne forbrukere og bedrifter mot kraftmangel og høye priser i året som kommer, og har statsråden virkemidler som kan gi effekt allerede for kommende vinter?

Begrunnelse

Vinteren 2002/2003 var en spesiell kraftvinter. Allerede i oktober var det klart at vannmagasinene hadde en faretruende lav beholdning. Kraftselskapene fortsatte likevel å tappe for fullt og produserte for eksport fram til nyttår. I løpet av vinteren opplevde vi en 4-5 dobling av strømprisene, og det oppstod fare for strømmangel i deler av landet. Erfaringene viser at stigende strømpriser førte til redusert forbruk. Økningen i prisene var imidlertid så stor at mange forbrukere og bedrifter fikk problemer med å betale regningene.
Ustabile og svært høye strømpriser har skapt store problemer for mange forbrukere. Det viser seg at rundt 100 000 husstander står i fare for å få kuttet strømleveransene, fordi de har problemer med å betale regningene fra i vinter.
Ingen ønsker reprise på denne kraftvinteren, og alle er opptatt av å finne tiltak som kan forhindre at vi skal oppleve det samme på nytt.
I Dagbladet den 12. og 13. juni stod det at kraftprodusentene på nytt lar turbinene gå for å utnytte høye strømpriser i våre naboland og i Tyskland. De henter ut gode priser på strømmen i stedet for å spare vann til vintersesongen. Dette er det samme som skjedde i fjor.
Statistikk fra NVE og SSB viser at fyllingsgraden i vannmagasinene i uke 25 i år totalt for hele landet er på 47,9 pst., mot normalt 63,7 pst. Særlig dårlig fyllingsgrad er det i kraftmagasinene på Vestlandet, der fyllingsgraden bare er på 38,8 pst., mot normalt 66,0 pst. Magasinbeholdningene er fortsatt bekymringsfullt lave. Det trengs større nedbørsmengder enn normalt for å fylle opp igjen magasinene.
Kraftprodusentene svarer på kritikken om høg produksjon på denne måten: "Den kraften som nå produseres, er i all hovedsak uregulert vann, det vil si vann som renner i elver nedenfor de store kraftmagasinene. Alternativet til å produsere kraft av dette, er jo å la det renne i havet." (Ole Haugen i EBL til Aftenposten 13. juni 2003). Det vil være interessant å vite om denne forklaringen er riktig, og i tilfelle hvor stor del av produksjonen som stammer fra regulert vann.
Olje- og energidepartementet har gjennom pressen varslet at det blir arbeidet med tiltak. Den ventede stortingsmeldinga om forsyningssituasjonen vil inneholde virkemidler som gir bedre tørrårssikring. Det blir også sagt at departementet ikke akter å vente med tiltak fram til stortingsmeldinga foreligger. Det er derfor interessant å vite hvilke tiltak departementet arbeider med og som vil ha virkning for kraftsituasjonen allerede for kommende vinter.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: I Norge er 99 pst. av all kraftproduksjon vannkraft. Nedbør og tilsig varierer mye fra år til år, og vi er derfor svært sårbare for tørre år. Middelproduksjonen i det norske vannkraftsystemet ved normale tilsig over året er anslått til 118 TWh, men kan variere mellom 90 og 150 TWh. Disse store variasjonene er en stor utfordring for det norske kraftsystemet og betyr at Norge er avhengig av kraftutveksling med de øvrige nordiske land. Også i Norden som helhet er vannkraftens andel stor, noe som har bidratt til at det er gjort store investeringer i overføringsforbindelser til land utenfor Norden.
Norge er en del av et nordisk kraftmarked der kraftutveksling mellom landene er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Siden de nordiske landene har ulik sammensetning av produksjon og mulighet for kraftutveksling mellom landene, er vi mindre sårbare. Hittil i år er for eksempel netto importen til Norge 6,5 TWh, tilsvarende nesten 12 pst. av det samlede kraftforbruket. I et slikt bilde er det ikke dramatisk med en kraftflyt som svinger noe i perioden med størst snøsmelting.
Regjeringen har en bred politikk for å håndtere utfordringene i det vannkraftdominerte energisystemet i Norge. De fleste tiltakene i denne sektoren har et langsiktig perspektiv fordi investeringene er omfattende og har lang planleggingshorisont. På lang sikt vil nye overføringsforbindelser til utlandet bidra til å styrke forsyningssikkerheten. Statnetts søknad om konsesjon til kabel mellom Norge og England er til behandling i departementet. Jeg legger også vekt på å videreutvikle det gode samarbeidet med våre naboland.
Departementet utreder nå spørsmål knyttet til utviklingen sist vinter, spørsmål knyttet til magasindisponering og ekstreme værsituasjoner, forbrukerrelaterte spørsmål, forholdet til utlandet og reservekapasitet. Dette er spørsmål som vil inngå i stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet både på kort og lang sikt som jeg tar sikte på å legge fram i løpet av året.
Regjeringen har en bred satsing for å redusere avhengigheten av vannkraft og for å støtte opp om en fornuftig energiomlegging. Det bevilges årlig nærmere en halv milliard kroner til satsing på enøk og nye fornybare energikilder. Videre er det lagt fram en strategi for å øke bruken av vannbåren varme. Det vurderes blant annet endringer i byggeforskriftene samt planbestemmelsene i plan- og bygningsloven for å stimulere til energifleksibilitet og tilrettelegging for vannbåren varme.
Regjeringen har også lagt fram en strategi og støtteordninger for å fremskynde etablering av gasskraft med CO2-håndtering, samtidig som de tidligere gitte konsesjonene til konvensjonell gasskraft ligger fast. I tillegg støtter Regjeringen opp om direkte bruk av naturgass, blant annet ved å etablere en strategi og støtteordninger for dette.
Det er gjennomført flere tiltak som kan bidra til å gi en sikrere energiforsyning. Saksbehandlingen for små kraftverk er forenklet, og det er satt i gang et arbeid for å finne ytterligere tiltak for å stimulere til etablering av flere små kraftverk. Det arbeides med en strategi for bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftstruktur og til rettlegging for småkraftverk. Vi går igjennom skatter og andre rammevilkår for vannkraftprodusentene. Jeg vil også fremheve at det er gitt tillatelse til å bygge ut nesten 900 GWh ny vannkraft etter at Regjeringen tiltrådte. Enkelte av de ovennevnte tiltakene vil kunne bidra til en sikrere energiforsyning allerede til vinteren.
I vinter ble det satt i gang ekstraordinære tiltak. Husholdningene fikk støtte til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som har ført til at et stort antall norske husholdninger vil få et lavere strømbruk. Enova, som forvaltet støtteordningen, fikk inn over 50 000 søknader. I tillegg foreslo Regjeringen økte utbetalinger til bostøttemottakere for håndtering av høye strømregninger, noe som Stortinget senere vedtok. Til slutt vil jeg nevne at NVE nå gjennomgår bestemmelsene som regulerer hvordan nettselskapene og kraftleverandørene bør fakturere sine kunder.