Skriftlig spørsmål fra Aud Gaundal (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:591 (2002-2003)
Innlevert: 23.05.2003
Sendt: 23.05.2003
Besvart: 02.06.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Aud Gaundal (A)

Spørsmål

Aud Gaundal (A): Fra funksjonshemmede blir det hevdet at når det gjelder trygdebil, hadde det for det offentlige vært en besparelse at bilene var på leasing f.eks. for tre år, i stedet for den ordning som i dag fungerer.
Hvis dette ikke er riktig, hva er forskjellen mellom nåværende ordning og leasing?

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Folketrygden kan gi stønad til bil, til spesialutstyr og til ombygging av bil til funksjonshemmede.

Leasing

I 1998 tok Sosialdepartementet initiativ til et prosjekt som skulle vurdere fordeler og ulemper ved dagjeldende innkjøpsordning for biler fra folketrygden til funksjonshemmede. Prosjektet skulle bl.a. vurdere alternative innkjøpsordninger i forhold til daværende avtale med Statskjøp, herunder mulighet til bruk av leasingavtaler.
Prosjektet konkluderte i 1999 med at innkjøp av biler til trygden ikke ble billigere ved å benytte kommersielle leasingselskaper. De økonomiske beregningene viste at leasing som innkjøpsordning ikke gav fordeler i forhold til dagjeldende regelverk.
Spørsmålet ble senere lagt frem for Rikstrygdeverket som også konkluderte med at kostnadene ved leasing av biler vil bli vesentlig høyere og at brukere som får redusert stønad pga. inntektsprøving, kan komme uheldig ut. Rikstrygdeverket fant ikke grunnlag for å arbeide videre med forslaget.
Ordinær leasing passer dårlig for funksjonshemmede bilbrukere som trenger omfattende tilpassinger av bilen før den er egnet for brukeren. Jeg tenker her på adkomstforhold (dør, heis) og på betjeningsinnretningene (håndkontroller). Nøytraliseringen som skal foretas før tilbakeleveringen til leasingselskapet blir for kostbar. Samtidig er den vanlige leasingperioden på tre år alt for kort for de personer som kjører lite pr. år. Videre har folketrygden i dag et krav om at bilen må være brukt i minst elleve år (åtte år i arbeid). Dette er ikke forenlig med leasingselskapenes krav til tre år (maksimalt fem år).

Ny bilstønadsordning fra 1. april 2003

I statsbudsjettet for 2003 foreslo Sosialdepartementet en forenkling av folketrygdens bilstønadsordning med virkning fra 1. april 2003.
Det ble foreslått innført en differensiert stønadsordning i form av et 2-sporet system, hvor en skiller mellom:
- ordinær personbil (gruppe 1)
- tilpasset kassebil (gruppe 2)

Stønad til gruppe 1 bil tilstås som en ren kontantytelse i form av et tilskudd som fastsettes av Sosialdepartementet (128 400 kr), og som ikke er knyttet opp mot en bestemt bil. Tilskuddet avskrives årlig, slik at det er helt avskrevet ved utløpet av stønadsperioden. Tilskuddet behovsprøves mot mottakerens (og eventuell ektefelles) inntekt. Bilen blir brukerens eiendom og trygdeetaten stiller ikke krav til vedlikehold, forsikring mv. Brukeren kan fritt velge om han/hun vil kjøpe en ny eller brukt bil, og fritt bytte bil for egen regning i stønadsperioden.
Gruppe 1-forslaget representerer en vesentlig administrativ forenkling.
For gruppe 2 biler ble det foreslått at eksisterende stønadsordning i det vesentlige videreføres. Det ytes et vanlig rente- og avdragsfritt lån som er knyttet opp mot en bestemt bil. Behovsprøvd lån ytes opptil en grense som fastsettes av Sosialdepartementet (150 000 kr). Resten av kapitalbehovet, behovsprøves ikke, men dekkes i sin helhet ved rente- og avdragsfritt lån.
Til gruppe 2 gis det stønad til et tidligere trygdefinansiert kjøretøy som egner seg for gjenbruk. Stønad til nytt kjøretøy kan gis dersom det ikke finnes et hensiktsmessig, gjenbrukbart kjøretøy. I særlige tilfelle kan det gis stønad til annet brukt kjøretøy. Det er en forutsetning for stønad at slikt brukt kjøretøy kan være i drift i elleve år.
Trygdeetaten kan inngå avtaler med bilimportører om levering av kjøretøy og utstyr i gruppe 2. Dersom det er inngått slike avtaler, skal det ikke gis stønad til kjøretøy eller utstyr til kjøretøy som er innkjøpt hos leverandør uten avtale, med mindre det foreligger særlige forhold.
Tidligere inntektsgrenser og prosentsatser for behovsprøving og utmåling av stønad til anskaffelse av trygdebil ble foreslått videreført, men stønadsmottakerens (familiens) privatfinansierte bil vil ikke bli trukket inn til finansieringen av trygdebilen. Sett under ett representerte forslaget en overføring av ressurser fra gruppe 1 biler til gruppe 2 biler, og omleggingen vil gi en stønadsordning som er mer målrettet mot de mest funksjonshemmede, som tidligere kom dårligst ut fordi de trenger dyre biler.
Ved utløpet av brukstiden (11 år) får bruker av gruppe 1 bil nytt tilskudd til gjenanskaffelse av bil. Brukeren eier den gamle bilen og kan selge den og benytte pengene slik han/hun selv ønsker.
Stortinget sluttet seg under budsjettbehandlingen til forslaget om forenkling av folketrygdens bilstønadsordning som nevnt. Ny bilstønadsordning ble iverksatt fra 1. april 2003. Omleggingen innebærer en betydelig forenkling for både brukere og trygdeetaten, herunder friere valg av bil, eierskap mv.