Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:467 (2002-2003)
Innlevert: 04.04.2003
Sendt: 04.04.2003
Besvart: 11.04.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): En ung epilepsipasient som har vært syk i 9 år, har siste halvår vært innlagt på Statens senter for epilepsi. Den unge mannen var søkt inn for implantatoperasjon i mars måned, men fikk like etter beskjed om at slike operasjoner ikke lenger foretas fordi Rikshospitalet ikke har penger til å operere. Til de pårørende bekrefter sykehuset at det er umulig å vite når det kan bli aktuelt å starte opp igjen denne typen operasjoner.
Når vil statsråden sørge for at det igjen blir mulig for disse pasientene å få hjelp?

Begrunnelse

For de pasientene som vil være aktuelle for å få operert inn implantat i forbindelse med epileptiske lidelser, kan det få betydelige konsekvenser med en lang utsettelse av muligheten til å få hjelp. Særlig for unge mennesker som er i en utdanningssituasjon, slik den over nevnte unge mann er, kan slik utsettelse på uviss tid få særlig alvorlige følger, ikke bare når det gjelder selve lidelsen og dens utvikling, men også psykisk. At Rikshospitalet stanser denne typen operasjoner utelukkende med bakgrunn i økonomi, er ikke akseptabelt.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Epilepsikirurgi er en landsfunksjon som er lagt til Rikshospitalet. Det er Rikshospitalets plikt å utøve denne landsfunksjonen på en forsvarlig måte.
På bakgrunn av stortingsrepresentant Alvheims beskrivelse av manglende oppfølging av en pasient med behov for implantatoperasjon, har jeg innhentet uttalelse fra Helse Sør RHF.
Ifølge Helse Sør er behandling med implantat hos epilepsipasienter vært brukt hos en liten gruppe pasienter i 5-6 år. Basert på de erfaringer som er gjort, er det identifisert et behov for å øke volumet av implantatoperasjoner. I 2002 ble utenlandsmilliarden benyttet til å øke volumet gjennom behandling i utlandet, samtidig som man utførte operasjoner hjemme. I år vil 10 pasienter som ble utredet i fjor, få behandling i utlandet, i tillegg til de som tas ved Rikshospitalet.
Det meldes om kapasitetsproblemer innen området nevrokirurgi generelt, men det medfører altså ikke riktighet at den nevnte behandlingen er stanset. Ifølge Helse Sør bekrefter Rikshospitalet at ingen pasienter avslås med begrunnelse i økonomi, men at inngrepet kan bli noe forsinket som følge av tidvise kapasitetsproblemer.
Helse Sørs konklusjon er at så langt man er i stand til å vurdere situasjonen i dag, er behandlingen de aktuelle pasientene gis medisinsk forsvarlig, og blir utført innen akseptabel ventetid. Man mangler en detaljert oversikt over det totale behovet, men er i ferd med å skaffe seg en slik oversikt. Jeg forutsetter at landsfunksjonen innen kirurgiepilepsi også i fremtiden utøves på en forsvarlig måte.