Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:463 (2002-2003) Innlevert: 03.04.2003 Sendt: 04.04.2003 Besvart: 05.05.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou
Sigbjørn Molvik (SV): Norske Fotterapeuters Forbund reiser spørsmål om offentlig tilskudd til fotpleiebehandling. Forbundet viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 22 (1975-76) gav uttrykk for at folketrygden bør dekke 50 pst. av utgiftene til fotpleietjenester. Forbundets erfaring er at pensjonister i dag må betale egenandel som overskrider 50 pst. av utgiftene. Kan statsråden redegjøre for hvilke retningslinjer som gjelder og departementets erfaring med praksis i kommunene når det gjelder egenbetaling for fotpleie?
Ingjerd Schie Schou: Frem til 1985 ytte folketrygden bidrag til fotpleie til visse grupper, i praksis gjaldt dette diabetikere. Ordningen falt bort fra 1. januar 1985 fordi man vurderte dette til å være et kommunalt ansvar. Fotpleiebehandling er en ordning som kommunene ikke er pålagt å ha. Det vil si at den ikke hører med til de tjenester som er regulert i kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven. Kommunene står derfor fritt med hensyn til etablering av denne tjenesten og hvordan de ev. organiserer den. Departementet har ikke systematisk kunnskap om hvordan ordningen med fotpleiebehandling organiseres og finansieres i kommunene. Inntrykket er likevel at mange kommuner har lagt til rette med lokaler for slik virksomhet, ofte i tilknytning til sykehjem, eldresenter eller bo- og servicesenter. Enkelte kommuner har avtaler som sikrer at f.eks. pasienter ved sykehjemmet får slik fotpleiebehandling som en del av institusjonsoppholdet. Det ser ut til at dette fungerer godt som supplement til det tilbudet kommunen er ansvarlig for å gi.Fotpleiebehandling omfattes ikke av de bestemmelser som gjelder vederlag for opphold i institusjon eller egenbetaling for helse- og sosialtjenester. Kommunene står derfor fritt med hensyn til fastsettelse av egenandel for brukerne. Dette vil følgelig variere fra kommune til kommune. Regjeringen vil om kort tid legge frem en melding for Stortinget der egenbetalingsordningene i den kommunale helse- og sosialtjenesten blir gjennomgått. Jeg vil i den sammenheng se nærmere på hvilke tjenestetilbud som kan komme inn under ulike skjermingsordninger, herunder en vurdering av om også tjenester som ikke er pålagt i lov skal omfattes av dette.