Skriftlig spørsmål fra Vidar Bjørnstad (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:375 (2002-2003)
Innlevert: 06.03.2003
Sendt: 06.03.2003
Besvart: 13.03.2003 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Vidar Bjørnstad (A)

Spørsmål

Vidar Bjørnstad (A): Ifølge Dagsavisen 6. mars 2003 samarbeider Universitetet i Oslo med et selskap som produserer våpen til amerikanske og britiske styrker. Regjeringen har åpnet for at utdanningsinstitusjonene skal ha større mulighet for oppdragsforskning og etablering av randsoneaktivitet.
Mener statsråden at det er behov for offentlige retningslinjer for slik oppdragsforskning, jf. eksempelet fra UiO?

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Universitetet i Oslo presiserer overfor departementet at den aktuelle saken ikke gjelder oppdragsforskning, men et prosjekt med midler fra Norges forskningsråds IKT-2010-program. Både Universitetet i Oslo og NFR legger til grunn de retningslinjer som de nasjonale forskningsetiske komiteer har utformet. Som helfinansiert NFR-prosjekt har det vært underkastet Forskningsrådets vurdering.
Universiteter og høgskoler har fått stor frihet i faglige og organisatoriske spørsmål. Lov om universiteter og høgskoler § 2 nr. 3 oppstiller et generelt prinsipp om at institusjoner under loven ikke kan instrueres i faglige spørsmål, men de er gjennom lov pålagt å samarbeide aktivt med samfunns- og arbeidsliv. Etter lov om universiteter og høgskoler § 17 nr. 1 har institusjonene fullmakt til å opprette eller delta i selveiende tiltak eller i selskap, etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet.
Som en oppfølging av Stortingets vedtak til Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om at institusjonene skal kunne organisere sin randsoneaktivitet i tråd med tilrådingene fra Mjøs-utvalget (NOU 1999:18), har departementet 20. desember 2002 fastsatt nye retningslinjer om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høgskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt. Reglementet gir institusjonene større frihet og selvstendig myndighet til å organisere sin eksternt finansierte virksomhet tilpasset den enkelte institusjons størrelse og behov. Reglementet med veileder gir en rekke definisjoner og krav til økonomiforvaltning og organisering av virksomheten. Veilederen sondrer mellom oppdragsforskning og bidragsvirksomhet, som bl.a. gjelder finansiering fra Forskningsrådet.
Den økte frihet for universiteter og høgskoler legger større ansvar på styrene ved institusjonene. Departementet mener det er styret ved institusjonene som må vurdere om det er behov for etiske retningslinjer for eksternt finansiert virksomhet utover de prinsipper som er fastlagt av de nasjonale forskningsetiske komiteer.