Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Molvik (SV) til sosialministeren

Spørsmål

Sigbjørn Molvik (SV): Medieoppslag 24. februar 2003 avdekker graverende forhold ved det private sykehjemmet Risenga bo- og omsorgssenter i Asker. Ifølge opplysninger i mediene er bemanningen så lav at det i uforsvarlig grad går utover både kvalitet og trygghet.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at konkurranseutsetting og privatisering i pleie- og omsorgssektoren i kommunene ikke går på bekostning av kvaliteten på omsorg, pleie, behandling og trygghet for de eldre?

Svar

Ingjerd Schie Schou: Jeg har hatt kontakt med Asker kommune og tilsynsmyndigheten, som er Helsetilsynet i Akershus, om forholdene ved Risenga bo- og omsorgssenter i Asker.
Helsetilsynet opplyser at det har innledet et hendelsesbasert tilsyn overfor Risenga bo- og omsorgssenter. Det betyr at helsetilsynet følger opp foreliggende påstander vedrørende helsefaglig oppfølging av pasientene. I tillegg planlegger helsetilsynet systemrevisjon ved sykehjemmet. Dette er den type tilsyn som jevnlig utføres overfor alle sykehjem mv. Helsetilsynet i Akershus har foreløpig ikke trukket konklusjoner og medienes oppslag har foreløpig ikke grunnlag i vurderinger fra Helsetilsynet i Akershus.
Asker kommune har gitt en redegjørelse i Asker og Bærums Budstikke 28. februar 2003. Det går her fram at i forhold til samtlige sykehjem i Asker kommune har Risenga den høyeste pleiefaktoren, dvs. antall ansatte som er i direkte brukerrettet kontakt. Det gjelder på dag- og kveldstid. Bemanningen om natten er marginalt lavere. Asker kommune opplyser også at kommunens ansatte er i jevnlig kontakt med Risenga for å følge opp sitt ansvar ovenfor brukerne.
Kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene er først og fremst et kommunalt ansvar. Kommunene har det samme ansvar for at brukerne får tjenester på et forsvarlig nivå og med god kvalitet, enten kommunene selv utfører tjenestene eller de setter dem ut til andre operatører.
Videre gjelder samme regler for klage og tilsyn enten tjenestene utføres av private eller av kommunen.
Generelt er det ikke grunnlag for å si at konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester i seg selv vil gi dårligere kvalitet. Det foreligger forskning som viser at konkurranseutsetting kan bidra til økt kvalitet. Konkurranseutsetting kan bidra til å prøve ut nye arbeidsformer som bl.a. legger vekt på god kvalitet og gode arbeidsforhold. Det kan vises til positive erfaringer fra konkurranseutsetting fordi det bidrar til større fokus på ledelse og organisering av virksomheten, ikke minst fordi ansvar og oppgaver må beskrives i kontrakten. Målet bør være god kvalitet og effektiv drift. Ensidig vekt på økonomisk innsparing vil lett føre til slitasje på de ansatte. Dette gjelder imidlertid også der det ikke skjer konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å bedre tjenestene. I mange sammenhenger viser det seg at konkurranseeksponering, dvs. at det finnes en potensiell konkurrent, er tilstrekkelig til å sette fokus på viktige forbedringspunkter.
Erfaringer fra andre land tilsier at kommunene bør tilstrebe at kontraktperiodene ikke blir for korte ved konkurranseutsetting. Det er viktig at forholdene legges til rette for at det utvikles et godt tillitsforhold mellom partene.
Jeg vil følge utviklingen fremover. I første rekke vil jeg avvente resultatet fra en nasjonal kartleggingsundersøkelse i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten som Statens helsetilsyn har initiert. Undersøkelsen vil gi oversikt over brukernes behov og over det pleiefaglige tjenestetilbudet disse brukerne får. I undersøkelsen kartlegges også, i løpet av et bestemt døgn, hvilken pleiefaglig kompetanse og hvilken bemanning man har i den samme del av pleie- og omsorgstjenesten. Rapporten er ventet til sommeren. Jeg vil så vurdere om det vil være behov for en egen innhenting av data fra tjenestesteder hvor kommunene har inngått kontrakter med andre operatører.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Molvik (SV) til sosialministeren

Spørsmål

Svar