Skriftlig spørsmål fra Synnøve Konglevoll (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:112 (2002-2003)
Innlevert: 20.11.2002
Sendt: 21.11.2002
Besvart: 18.11.2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Synnøve Konglevoll (A)

Spørsmål

Synnøve Konglevoll (A): Regjeringen har varslet at den ikke vil åpne for ytterligere petroleumsvirksomhet i Barentshavet før det er en helhetlig forvaltningsplan på plass.
Hva har Regjeringen konkret tatt opp med russiske myndigheter når det gjelder den miljørisikoen som russisk petroleumsvirksomhet og transport av olje langs norskekysten utgjør for Norge?

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Svaret er utarbeidet i samarbeid med Miljøverndepartementet.
I Sem-erklæringen sier Regjeringen at inntil utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet, ULB, er ferdigstilt, blir det ingen ytterligere petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Vi vil avvente sluttføringen av ULB før vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi kan ta på basis av dette dokumentet.
Det avgjørende for meg at vi har et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne si at de aktuelle aktivitetene kan gjennomføres på en forsvarlig måte på det tidspunktet vi gir vår tilslutning til slike aktiviteter. Skulle det avdekkes kunnskapshull eller behov for ytterligere informasjon som er nødvendig for Regjeringens beslutning om ytterligere petroleumsvirksomhet i Barentshavet vil Regjeringen ta initiativ til at slikt arbeid blir iverksatt.
Når det gjelder forholdet til russiske myndigheter om russisk oljeeksport fra Murmansk, tok miljøvernministeren under sitt Russlandsbesøk i september opp dette spørsmålet både med guvernør Jevdokimov i Murmansk og med sin kollega naturressursminister Artjukov. Miljøvernministeren gav uttrykk for bekymring mht. kapasiteten i russisk oljevernberedskap og sa at også på norsk side ville man stå overfor store utfordringer ved en storstilt transport av olje ut fra Murmansk. På russisk side ble det erkjent at man stod overfor store utfordringer, og det ble opplyst at det måtte foretas en konsekvensanalyse før det ble aktuelt å investere.
Som et resultat av besøket, ble det besluttet å styrke samarbeidet om oljevernberedskapen, varsling av farlige transporter og arbeidet med konsekvensanalyser. Det vil bli opprettet en egen norsk-russisk gruppe for arbeidet med konsekvensanalyser i Barentshavet.
Spørsmålet om russisk oljetransport og oljevernberedskapen ble også tatt opp under utenriksministerens besøk i Moskva i begynnelsen av oktober og under president Putins besøk i Norge.
Med hensyn til varsling av risikotransport langs norskekysten kan det for øvrig nevnes at det nylig ble avtalt et meldesystem mellom fylkesmannen i Finnmark og Murmansk Shipping Company, der sistnevnte vil varsle norske myndigheter om sine oljetransporter langs kysten.
Ellers vil jeg vise til det oljevernsamarbeid mellom Norge og Russland som har pågått i mer enn ti år, og som ble formalisert gjennom en bilateral oljevernavtale i 1994. Det holdes her felles oljevernøvelser, og det er også utarbeidet en beredskapsplan som gir "kjøreregler" for samarbeidet dersom uhellet skulle være ute.